Forskjell mellom versjoner av «Sagveien»

 
Linje 6: Linje 6:
 
'''4–6.''' [[Grueløkken]].
 
'''4–6.''' [[Grueløkken]].
  
'''8.''' En treetasjes arbeiderbolig i laftet tømmer oppført 1848 for [[Vøiens Bomuldsspinderi|Nedre Vøien Spinderi]], kalt «Brenna». I utgangspunktet var det 14 leiligheter med ett rom og kjøkken på 20 m² her ; gården hadde 63 beboere i 1875. To uthus, hvorav det ene ble revet 1938. Gården ble overtatt av Oslo kommune, som lot den forfalle. Den ble kjøpt av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] som rehabilitere den i 1989 med 12 leiligheter. 11 ble solgt som selveierleiligheter, men en av leilighetene eies fremdeles av Oslo Byes Vel; den ble innredet med interiør fra 1920-årene, og disponeres nå av [[Oslo Museum]] ved [[Arbeidermuseet]] som museumsleilighet. Bygningen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].   
+
'''8.''' En treetasjes arbeiderbolig i laftet tømmer oppført 1848 for [[Vøiens Bomuldsspinderi|Nedre Vøien Spinderi]], kalt «Brenna». I utgangspunktet var det 14 leiligheter med ett rom og kjøkken på 20 m²; gården hadde 63 beboere i 1875. To uthus, hvorav det ene ble revet 1938. Gården ble overtatt av Oslo kommune, som lot den forfalle. Den ble kjøpt av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] som rehabilitere den i 1989 med 12 leiligheter. 11 ble solgt som selveierleiligheter, men en av leilighetene eies fremdeles av Oslo Byes Vel; den ble innredet med interiør fra 1920-årene, og disponeres nå av [[Oslo Museum]] ved [[Arbeidermuseet]] som museumsleilighet. Bygningen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].   
  
'''10.''' Lite enetasjes upusset teglsteinshus fra 1847.
+
'''10.''' Lite enetasjes upusset teglsteinshus fra 1847.
  
'''12.''' Et enetasjes murhus fra 1856.
+
'''12.''' Et enetasjes murhus fra 1856.
  
'''16.''' Wingerstuen, oppført før 1837 som enetasjes tømmerhus, senere påbygd. Første eier var Jacob Meyer, solgt til J. C. Grüner 1845.
+
'''16.''' Wingerstuen, oppført før 1837 som enetasjes tømmerhus, senere påbygd. Første eier var Jacob Meyer, solgt til J. C. Grüner 1845.
  
'''21.''' Graahs spinneri, oppført 1860, tegnet av Oluf N. Roll, som regnes som landets første industriarkitekt. Se [[Vøiens Bomuldsspinderi]].
+
'''21.''' Graahs spinneri, oppført 1860, tegnet av Oluf N. Roll, som regnes som landets første industriarkitekt. Se [[Vøiens Bomuldsspinderi]].
  
'''23.''' [[Hjula Væverier]].
+
'''23.''' [[Hjula Væverier]].
  
'''24.''' Murvilla reist 1872 for fabrikkbestyrer, senere fabrikkeier Joh. Lohrbauer. 1900–50 drev Indremisjonen her Ebenezer-hjemmet for løslatte kvinnelige straffanger, senere Oslo-avdelingen av Larkollen Ungdomshjem.
+
'''24.''' Murvilla reist 1872 for fabrikkbestyrer, senere fabrikkeier Joh. Lohrbauer. 1900–50 drev Indremisjonen her Ebenezer-hjemmet for løslatte kvinnelige straffanger, senere Oslo-avdelingen av Larkollen Ungdomshjem.
  
'''26.''' Trehus oppført i én etasje 1851, påbygd med nok en etasje 1870. I mange år var det her kolonialforretning i første etasje.
+
'''26.''' Trehus oppført i én etasje 1851, påbygd med nok en etasje 1870. I mange år var det her kolonialforretning i første etasje.
  
'''28.''' Oppført 1870, apotekergård til ca. 1905 (Falken apotek). Fra ca. 1924 til 1940 var det her «Nanna Storjohanns Minde», et herberge for arbeidssøkende, hjemløse kvinner, drevet av den kvinnelige totalavholdsforeningen Hvitebånds-foreningen. Her var også avholdskafé. Fra 2013 holder [[Arbeidermuseet]] til i bygningen.
+
'''28.''' Oppført 1870, apotekergård til ca. 1905 (Falken apotek). Fra ca. 1924 til 1940 var det her «Nanna Storjohanns Minde», et herberge for arbeidssøkende, hjemløse kvinner, drevet av den kvinnelige totalavholdsforeningen Hvitebånds-foreningen. Her var også avholdskafé. Fra 2013 holder [[Arbeidermuseet]] til i bygningen.
  
 
== Referanser i denne artikkelen ==
 
== Referanser i denne artikkelen ==

Nåværende revisjon fra 15. jan. 2020 kl. 21:24

Arbeiderboligen «Brenna», Sagveien 8. Foto Helge Høifødt.

Sagveien, Sagene, bydel Sagene, sidevei fra Maridalsveien til Beierbrua og tilbake til Maridalsveien. Gammelt veinavn etter sagbruksvirksomheten ved Akerselva.

Bygninger m.m.:

4–6. Grueløkken.

8. En treetasjes arbeiderbolig i laftet tømmer oppført 1848 for Nedre Vøien Spinderi, kalt «Brenna». I utgangspunktet var det 14 leiligheter med ett rom og kjøkken på 20 m²; gården hadde 63 beboere i 1875. To uthus, hvorav det ene ble revet 1938. Gården ble overtatt av Oslo kommune, som lot den forfalle. Den ble kjøpt av Oslo Byes Vel som rehabilitere den i 1989 med 12 leiligheter. 11 ble solgt som selveierleiligheter, men en av leilighetene eies fremdeles av Oslo Byes Vel; den ble innredet med interiør fra 1920-årene, og disponeres nå av Oslo Museum ved Arbeidermuseet som museumsleilighet. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

10. Lite enetasjes upusset teglsteinshus fra 1847.

12. Et enetasjes murhus fra 1856.

16. Wingerstuen, oppført før 1837 som enetasjes tømmerhus, senere påbygd. Første eier var Jacob Meyer, solgt til J. C. Grüner 1845.

21. Graahs spinneri, oppført 1860, tegnet av Oluf N. Roll, som regnes som landets første industriarkitekt. Se Vøiens Bomuldsspinderi.

23. Hjula Væverier.

24. Murvilla reist 1872 for fabrikkbestyrer, senere fabrikkeier Joh. Lohrbauer. 1900–50 drev Indremisjonen her Ebenezer-hjemmet for løslatte kvinnelige straffanger, senere Oslo-avdelingen av Larkollen Ungdomshjem.

26. Trehus oppført i én etasje 1851, påbygd med nok en etasje 1870. I mange år var det her kolonialforretning i første etasje.

28. Oppført 1870, apotekergård til ca. 1905 (Falken apotek). Fra ca. 1924 til 1940 var det her «Nanna Storjohanns Minde», et herberge for arbeidssøkende, hjemløse kvinner, drevet av den kvinnelige totalavholdsforeningen Hvitebånds-foreningen. Her var også avholdskafé. Fra 2013 holder Arbeidermuseet til i bygningen.

Referanser i denne artikkelen

Grueløkken, Hjula Væverier, Vøiens Bomuldsspinderi