Skådalen

Revisjon per 8. sep. 2017 kl. 12:17 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "(navn av usikker opprinnelse, kanskje norrønt skoð, skade, brukt om Skådalsbekkens flomskader, eller eventuelt Skoddedalen), dalsøkk mellom Voksenkollen og Vettakollen mo...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

(navn av usikker opprinnelse, kanskje norrønt skoð, skade, brukt om Skådalsbekkens flomskader, eller eventuelt Skoddedalen), dalsøkk mellom Voksenkollen og Vettakollen mot Store Tryvann. Fra Midtstuen gikk tidligere en tømmervei opp Skådalen. Den øverste strandlinje ved istidens slutt, den marine grense, ligger i 221 m høyde ovenfor Skådalen stoppested på Holmenkollbanen. Her er det funnet bl.a. blåskjell i sand. Skådalsløypa følger dalen og er særlig populær som avslutning på skiturer.

Skådalsbekken kommer fra området rundt Frønsvollsmyrene (ca. 450 moh) og renner ned til Styggedalsbekken nord for Holmendammen, utgjør øvre del av Hoffselva.

I Skådalen lå tidligere den kjente/beryktede hoppbakken Skådalsbakken. Ovarennet startet litt vest for Fuglemyr, og sletta var nede ved Bomveien. Her er det svært bratt, og hoppbakken var også en av de bratteste og vanskeligste i Oslo-området. Bakken, som også gikk under navnet Vettakollbakken og Vestre Aker’n, ble anlagt av Vestre Aker Skiklub og innviet 1918, den hadde stillas med klubbhytte under, trapper på sørsiden av unnarennet og en liten tribune. Hopplengdene lå på rundt 40 m. 1924 hoppet Jacob Tullin Thams bakken ned og satte en uslåelig bakkerekord med 51,5 m. Vestre Aker Skiklub arrangerte landsrenn her i 1923, 1927 og 1933. Bakken ble nedlagt i 1930-årene, og stillas, tribuner og trapper ble revet 1938.