Skøyen leir

Revisjon per 16. des. 2018 kl. 14:23 av Øyvind (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Skøyen leir, Lagerbetrieb Skøyen, militærleir i bruk under okkupasjonen.

I området langs Drammensveien på begge sider av Skøyen stasjon, ved Tennishallen og Oslo Bilprøveanstalt i Drammenveien 159 fikk tyskerne under krigen satt opp 21 brakker. I følge en etterretningsrapport var det her mannskapsbrakker og garasjer, men de fleste ble brukt som lagerbygninger for Marinen. Dette hadde naturlig sammenheng med beliggenheten i nærheten av jernbanestasjonen. Der Toyota og Elkjøp holder til nå, Drammensveien 159 og 161, lå det fem brakker, også disse brukt som lagerbygninger og forlegningsbrakker. Et lagerhus (Lagerhaus A) inneholdt artilleriutstuyr og håndvåpen, et annet (Lagerhaus B) inneholdt vanlige forbruksartikler, et tredje (Lagerhaus C) inneholdt lyskasterutstyr, og et fjerde (Lagerhaus Gs) inneholdt gassbeskyttelsesutstyr. I en Milorg-rapport ble det rapportert om 10-15 kabelruller, stabler med høyballer og noen kjøretøyer. På den andre siden av Drammensveien, innerst i Bestumkilen, der båtopplaget er nå, lå to lange garasjebygg og en 54-manns mannskapsbrakke.

Der hvor forretningsgården med Møller Bil Oslo Vest var til 2015, nord og øst for der den gamle tennishallen lå tidligere, var det anlagt et inngjerdet lite leiranlegg med fire-fem brakker, som ble brukt som lager for elektrisk utstyr. I tillegg til fire større brakker var det en garasje og en vaktstue. Den ene av brakkene hadde et tilbygg som kan ha vært brukt til administrasjonskontor og kantine. De to mannskapsbrakkene var på 468 m², lagerbrakkene på henholdsvis 442 m² og 525 m², vaktstua på 47 m² og garasjen på 30 m². I lagerbrakkene var det også uniformslager, skredder- og skomakerverksted, sannsynligvis det tyske flyvåpenets Bekleidungshauptlager der Luftwaffe Oslo. Disse brakkene hadde loft og utvendige vareheiser. Milorg rapporterte om 10-12 unge kvinner som forlot området hver ettermiddag, antagelig syersker. Litt lenger borte i Drammensveien, i nr. 131, lå Ridehuset, som også ble brukt som lager. Ved Bygdø Ballklubbs bane lå det to lange brakker langs Bygdøyveien og en enda lenger på østsiden av banen. Også dette var lagerbygninger brukt som halm- og smørlager. De to ved veien ble stående i mange år etter krigen. Fra oktober 1944 var det også reparasjonsverksteder og dellager for Luftwaffe på Skøyen.

I juni 1945 brukte fremdeles tyske mannskaper bilgarasjeanlegget og tennishallen. Brakkeleiren ble brukt som lager av allierte styrker frem til 1946. Flere av brakkene ble også brukt som forlegning og noen til innkvartering av norsk-engelske familier. Før jul i 1946 ble det arrangert en julefest for de norsk-engelske familiene i Skøyenleiren. Engelskfødte hustruer fikk utdelt Røde Kors-pakker, skaffet til veie av den britiske konsulen John Aird. Arrangementet hadde kommet i stand på initiativ av fru Irene Hjersing i Sosialdepartementet, som sa at disse kvinnene ikke var glemt, men mange av dem led nød. Dette var kvinner som var blitt gift med nordmenn i Storbritannia under krigen, nordmenn som allerede var gift i Norge fra før, men som hadde fått tillatelse til å skille seg uten at ektefellen i Norge visste noe om det. Loven som åpnet for dette var utferdiget av London-regjeringen og ble kalt «Lex Nygaardsvold» eller «bigamiloven». Loven førte til mange tragedier, både for hustruene i Norge som ventet på sine menn og for mange av «krigsbrudene». I hvilken av brakkene julefesten ble holdt, vet vi ikke. Året etter ble leiren vurdert som hovedtreningsleir for friidrett sammen med Sognsvannsleiren og en leir i Eggedal, noe det antagelig ikke ble noe av. Brakkene med adresse Drammensveien 161 ble avviklet som forlegning i januar 1947.

Hva som videre skjedde med brakkene, er ikke kjent. Antagelig ble de brukt til forskjellige formål før de ble revet. Av denne leiren er det kun én tyskerbrakke igjen, den ligger inne på Karenslyst Båtopplags tomt ved siden av det tidligere klubbhuset til Oslo Kvinnelige Roklubb fra 1934. Dette klarte klubben å beholde under krigen, men nå er begge de to «fortidsminnene» truet av riving, grunnet planer om boligbygging på båtopplagstomten.