Skippergata

Skippergata, Sentrum, fra Myntgata til krysset Storgata/Nygata. Gaten ble anlagt på en oppfylling av sjøgrunnen etter at byen i 1657 var besluttet utvidet nedenfor Dronningens gate. Gaten startet opprinnelig omtrent ved nåværende Grev Wedels plass, og frem til 1840-årene var den sørlige enden stengt av forstadshus og sjøhus som var bygd ved Revieret før gaten ble anlagt. Først 1868 ble gaten forlenget frem til Glacisgata. Den nederste delen er nå en del av Akershusstranda. I nordenden ble den ført frem til Storgata 1931.

Bygninger m.m.:

3. Bygård i empirestil, oppført 1837 for skipskaptein Nils Chr. Brinch, som i 1839 kjøpte skipsreparasjonsanlegget Kranbryggen, eller også Krana, innerst i Bjørvika. Brinch startet skipsbygging på anlegget som etter hvert ble kjent som Brinchekrana. Gården inneholdt tidligere bl.a. Grei Kafé. Dette var et av de stedene i byen der det hadde vært serveringssted lengst (179 år), da kafeen ble stengt i 2016. Bortsett fra årene 1900–12, da Pedersen & Meinichs skipsekspedisjon holdt til her, ble det hele tiden drevet servering her. Det skal ha vært her Henrik Wergeland traff sin senere hustru Amalie Sofie Bekkevold i 1838, hennes far drev da et bevertningssted for sjøfolk i lokalene. I 1912 kom Hans Larsens avholdskafé.

I 1924 ble kafeen kjøpt av Karl Harald Nilsen Lund (1885–1945), som drev den videre som Lunds Avholdskafé. Under krigen drev Lund og sønnen Nils Aron (1903–1944) illegalt arbeid her med bl.a. flyktningetransport av jøder og andre utsatte personer samt matforsyning til hjemmefronten. Både Lund og sønnen Nils Aron ble angitt, arrestert og sendt til Tyskland, hvor de døde i henholdsvis Dachau og Natzwieler. I 1947 ble kafeen solgt og het fra da av Grei kafé.

Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Henrik Wergeland.

5. Femetasjes forretnings- og leiegård fra 1890-årene (ark. J. Foseid) oppført for seilmaker N. Huggenvik, lenge skipsutstyrsforretning, nå diverse virksomheter. Gården brant 1919 og 1967.

6. Her lå tidligere en bolig- og forretningsgård fra 1876, bygd for grosserer Ditlef Lexow (ark. Henrik Nissen). Huset inneholdt bl.a. kontorer for Spigerverket og Lyn viserguttkontor. Det var her den såkalte Torgersen-saken startet. Natten til 7. desember 1958 ble den 16 år gamle Rigmor Johnsen her voldtatt og drept, hvoretter huset ble forsøkt ildspåsatt. Fredrik Fasting Torgersen (1934–2015) ble funnet skyldig og dømt, og måtte deretter sone 16 år. Han bedyret til sin død at han var uskyldig og fikk støtte fra flere fremtredende jurister. Seks begjæringer om gjenopptagelse av saken ble imidlertid avvist. Huset ble revet i 1980-årene i forbindelse med utbyggingen av veinettet i området. Forut for rivingen ble huset 1981 okkupert; den første husokkupasjonen i Oslo. Okkupasjonen førte bl.a. til opprettelsen av café Blitz.

12. Boliggård oppført 2002 (ark. MAD) i åtte etasjer. Forretninger i første etasje, ellers 34 små boliger med felles takterrasse – den første nye boligbygningen i Kvadraturen på mer enn 100 år.

17. En åtteetasjes forretningsgård oppført for kolonialvarefirmaet Harald Ohlsen & Co 1939/40, arkitekt var Egil Haanshuus. Huset som lå her tidligere, ble sammen med det i Dronningens gate 16 revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården, slik at nybygget kunne legges gjennom hele kvartalet mellom de to gatene.

18. Hiorth-gården, enetasjes hus i utmurt bindingsverk, fra tidlig på 1700-tallet, senere forblendet med pusset tegl, ombygd 1851. Kjøpt av grosserer Adam Hiorth 1869, og hans firma hadde kontor og lager i huset til ca. 1990. Dagens utseende etter en ombygning tidlig på 1900-tallet. Den eneste hovedbygning i én etasje som er bevart i Kvadraturen.

19. Forretningsgård oppført 1898 (ark. Ivar Cock). De tre øverste etasjene ble bygd for City Hotel, som i mange år var emigrasjonshotell for Den norske Amerikalinje, som også eide gården. Senere ble hotellet drevet av Frelsesarmeen, fra 1991 av private.

21. Forretningsgård oppført 1858–59 i senklassisistisk stil. Før det sto en bygning her som inneholdt Hotel Prinds Carl. Den nye bygningen, oppført etter en brann, fikk bare leiligheter. I første etasje holdt avholdskafeen Trudvang til fra 1887 til 1960-årene. De to øverste etasjer inneholdt en tid Hotel Dagmar. Nå butikker og kontorer.

24. Pressens hus. Hjørnegården mot Prinsens gate (tidligere nr. 22) ble oppført 1888 som forretningsgård for importfirmaer som trengte store lagerarealer. Den fikk dermed en innvendig jernkonstruksjon med dragere i store dimensjoner, og disse er bevart ved rehabiliteringen for Pressens hus 2019-2021. Arkitekter Atelier Oslo og KIMA, tildelt Oslo bys arkitekturpris 2022. Fra 1920 var gården eid av rørhandel Tjersland & Co. AS. Under krigen hadde Arbeidstjenesten et matvarelager her. Om formiddagen 12. februar 1945 slo Aks 13000 til mot dette lageret og et tilsvarende tysk matvarelager i Tollbugata 8, som del av en samordnet aksjon kalt «Aksjon smør», for å skaffe mat til «gutta på skauen». Herfra fikk de med seg to lastebillass med smør og andre matvarer. Fra 2017 til 2019 var det café, lokaler for arrangementer, diskotek og nattklubb i gården.

25. Toetasjes våningshus oppført etter bybrannen 1858. Her etablerte Jacob Jacobsen (1828–1915) fargehandelen Jacobsens Farveudsalg i 1859 som den første i sitt slag Norge; den var i drift til 1965. Jacobsen grunnla 1862 landets første fargemølle, Christiania Farvemølle, til riving av malerfarger, og rundt 1870 etablerte han landets første fernissfabrikk Den norske Fernissfabrikk, på Malmøya, 1873 flyttet til Norbygata. 1878 kjøpte han Østre Alna i Østre Aker og året etter flyttet han fabrikken hit, den fikk nå navnet Alna chem. Fabriker. Etter at Jacobsens Farveutsalg innstilte driften, overtok Bjørn C. Asbjørnsen og drev fargehandel her i 40 år, til 2004, da gatemiljøet her var blitt av en slik art at det skremte bort butikkens kunder.

29. Her lå 1902–72 Alf Bjerckes fargehandel, gården ble oppført for firmaet 1900 (ark. Henrik Nissen), og her hadde det sitt hovedkontor til 1964. Butikken var uforandret til 1958. Overtatt av Olav Thon i 1960-årene, rundt 1970 var det her diskotek (Sound City, senere Eurora). Nå en del av Arkaden.

30. Treetasjes forretningsgård fra 1867.

31. Utgjør sammen med Karl Johans gate 7 Arkaden.

33. Kontobrygning med bl.a. Costa Ricas ambassade. Under krigen hadde 1. Hirdfordeling, Hirddepotet og Hirdens Bedriftsvern (HBV) lokaler her fra våren 1944.

36. Forretningsgård på hjørnet av Karl Johans gate, oppført 1856, ombygd 1892. Elegant hjørnekarnapp som sammen med et tilsvarende på nabogården Karl Johans gate 4 danner en portal til Jernbanetorget. Bygningen har bl.a. inneholdt frisør, korkfabrikk, telegrafstasjon og trykkeri. Nå kontorer og butikker.

40. Forretningsgård oppført 1895 (ark. Ove Ekman). 1926–37 var dette A/S Vinmonopolets hovedkontor. Senere hadde bl.a. Emil Moestue frimerketrykkeri på loftet.