Solheimsgata

Revisjon per 18. mar. 2021 kl. 11:36 av KAT (diskusjon | bidrag)

Solheimsgata, også skrevet Solheimgata, Frogner, bydel Frogner, fra Gimleveien til Halvdan Svartes gate. Oppkalt 1879 etter løkken Solheim.

Bygninger m.m.:

2b. Schafteløkken (Elisenberg).

3. En femetasjes leiegård fra 1928 ved hjørnet av Erling Skjalgssons gate og Zahlkasserer Schafts plass. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske høyesterettsadvokaten Einar Nathan (f. 1886), gift med Selma Victoria (f. 1888). De hadde to sønner: Rolf Nachmann (f. 1920) og Dag (f. 1924). Nathan var gårdsbestyrer, hadde advokatkontor i Rosenkrantz’ gate 17 og var offiser i Marinens Intendanturkorps. Han ble deportert med Monte Rosa 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. Hans kone Selma ble deportert med Donau 26. november og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. Begge sønnene kom seg over til Sverige.

6–12. Treetasjes funkisrekkehus fra 1935 med fasader i rød, håndbanket tegl, med fire seksjoner, like sør for Vigeland-museet (ark. Ulf Nyquist).

I nr. 8 bodde under krigen dr. Per Giertsen (1906–90), en lege som hadde et hemmelig, hvitkalket sykerom, der han sammen med sin kone Hedda tok seg av skadede hjemmefrontkarer fra Aks 13000.