St. Olavs plass

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
St. Olavs plass i 1903 mens den fremdeles var en virkelig plass med tilpasset bebyggelse, trær langs kantene og fontene på midten. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons

St. Olavs plass, Sentrum, bydel St. Hanshaugen, i krysset St. Olavs gate/Munchs gate/Universitetsgata/Langes gate. Navnet vedtatt 1864, plassen var ferdig opparbeidet som et vakkert plassanlegg med fontene og trebeplantning 1868. St. Olavs plass var opprinnelig en plassdannelse med bygninger som gav plassen en harmonisk karakter, her var trær på flere sider og fontene i midten. Tidligere sto skulpturen «Cupido» på St. Olavs plass, men den ble borte etter krigen. Fontenen ble fjernet i 1957. Nr. 1 og nr. 3, bygd 1939 og 1940, ble utformet slik at plassens karakter ble beholdt. Med oppføringen av Televerkets og Helserådets bygninger i 1960-årene ble plassens preg helt forandret, og den fremstod lenge som et vanlig gatekryss. Ramon Iserns betongskulptur Tetraeder ble reist foran Helserådet 1969. Plassen ble rehabilitert og gjenåpnet som plass i 2008. I 2009 ble det reist en 17 m høy «lysfontene» på plassen (ark. B. Aspaas); lysfontenen laget av Sven Påhlsson.

Bygninger m.m.:

1. Her lå opprinnelig stadskonduktør Georg Andreas Bulls bolig, oppført 1860 etter egne tegninger. Denne ble revet i 1930-årene og erstattet av et syvetasjes funksjonalistisk hybelhus, oppført 1939 (ark. Jarle Berg og Antti Norrgrén). Gården, som også omfattet St. Olavs gate 17–19, inneholdt 300 hybler, forretningslokaler og en teatersal som ble tatt i bruk av Det Norske Teatret i 1941, Edderkoppen, 1945–1966 og ABC-teatret 1967–1999.

I en hybelleilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske selgeren Wilhelm Rothkopf (f. 1903). Han ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og døde i Auschwitz 19. august dette året. En snublestein er satt ned til minne om ham. Huset ble rekvirert til innkvartering av et stort antall tyskere, her var Nachrichtenhelferinheim og teatersalen ble brukt av Deutsches Varieté (Varieté Nordland).

Bygningen ble totalskadet i en eksplosjon i desember 1999. Nybygg fra 2003 (ark. Heggelund og Koxvold) med konferansehotellet Scandic St. Olavs Plass. Teatersalen er bevart under navnet Edderkoppen Scene, har 344 sitteplasser og brukes til forskjellige evenementer.

2. Treetasjes murbygning, oppført 1872 (ark. W. von Hanno), den siste av de opprinnelige bygningene rundt plassen, Rikshospitalets apotek holdt til her 1892–1983. I Hamsuns Sult var det her Ylajali bodde. Nå bl.a. bevertningsstedene Theketopa og Happolati (overtok lokalene etter Ylajali 2016).

3. En syvetasjes forretningsgård fra 1940 hvor NTB hadde kontorer i mange år. Under krigen ble nyhetsbyrået overtatt av tyskerne, som gjorde det til et rent propagandaforetak, på folkemunne ble forkortelsen oversatt som Not To Believe. Etter hvert ble navnet endret til Deutsches Nachrichtenbüro. I syvende etasje var det teleprinter og -sender. I dette huset hadde også Hirdmarinestaben kontorer. Etter frigjøringen ble huset overtatt av norske styrker.

5. Kvartalet mellom St. Olavs gate, Pilestredet og Universitetsgata. De opprinnelige bygningene som lå her, ble alle revet i 1960-årene. Den første ble oppført 1869 (ark. Wilhelm von Hanno) for Gjertsens Skole, som holdt til her til 1899. Senere hadde bl.a. Krigsskolen (1899–1910) og Sjømannsskolen (1910–17) lokaler her. Fra 1917 ble hele huset disponert av Oslo Helseråd, som hadde leid kontorer her fra 1887. 1918–19. var det også klasserom for avgangsklassene fra den gamle Aars og Voss' Latin- og Realskole her. Eiendommen omfattet også hjørnet Universitetsgata/Pilestredet (en tid Pilestredet 26), og her ble det 1882 oppført en bygning (ark. Wilhelm von Hanno) der Kunstindustrimuseet holdt til 1892–1904, Kunstforeningen 1904–37, deretter Amaldus Nielsens Malerisamling til bygningen ble revet 1965.

Under krigen hadde Oslo Arbeidskontor lokaler i Pilestredet 26, og her var det et viktig arkiv med kartotekkort. 20. april 1943, på Hitlers fødselsdag, ble bygningen utsatt for en sabotasjeaksjon utført av Asbjørn Sunde og fire andre medlemmer av Osvald-gruppa. Fra en lastebil i Pilestredet kastet de molotovcocktails og dynamitt inn gjennom vinduene, slik at kontorlokalene ble fullstendig ødelagt av eksplosjoner og brannen som fulgte.

Helserådets nybygg stod ferdig 1969 (ark. Erling Viksjø sammen med Inge A. Dahl). Oslo Helseråd ble nedlagt i forbindelse med bydelsreformen 1988 og heter nå Helseetaten. Tidligere ble bygningen kalt St. Olavskvartalet og ble brukt av Universitetets juridiske fakultet. Etter at juristene hadde flyttet ut, ble bygget modernisert for kontorvirksomhet av Mad arkitekter. En teknisk hovedetasje på taket ble erstattet av en ny kontoretasje. Deler av første etasje er åpnet opp for utadrettet virksomhet.