Forskjell mellom versjoner av «Stiftsgården»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Stiftsgården''', reist 1757 av Morten Leuch, fikk senere nr. 13 til [[Rådhusgata]]. Kjøpt av staten 1781 til lokaler for Overhofretten, fra 1797 Stiftsoverretten, 1815–21 lokaler for Høyesterett (1785–1803 også lokaler for [[ | + | '''Stiftsgården''', reist 1757 av Morten Leuch, fikk senere nr. 13 til [[Rådhusgata]]. Kjøpt av staten 1781 til lokaler for Overhofretten, fra 1797 Stiftsoverretten, 1815–21 lokaler for Høyesterett (1785–1803 også lokaler for [[Deichman Bibliotek]]). Senere innredet til bolig for sjefen for den norske regjering 1873–96. I 1896 ble Stiftsgården solgt til en privatperson. Huset ble revet 1913 og [[Sjøfartsbygningen]] reist på tomten 1914–15. Oljemalte tapeter og annet interiør ble da flyttet til [[Norsk Folkemuseum]]. På Sjøfartsbygningens fasade mot Rådhusgata henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Stiftsgården. |
[[Kategori:Tidligere bygninger]] | [[Kategori:Tidligere bygninger]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Nåværende revisjon fra 24. apr. 2020 kl. 12:40
Stiftsgården, reist 1757 av Morten Leuch, fikk senere nr. 13 til Rådhusgata. Kjøpt av staten 1781 til lokaler for Overhofretten, fra 1797 Stiftsoverretten, 1815–21 lokaler for Høyesterett (1785–1803 også lokaler for Deichman Bibliotek). Senere innredet til bolig for sjefen for den norske regjering 1873–96. I 1896 ble Stiftsgården solgt til en privatperson. Huset ble revet 1913 og Sjøfartsbygningen reist på tomten 1914–15. Oljemalte tapeter og annet interiør ble da flyttet til Norsk Folkemuseum. På Sjøfartsbygningens fasade mot Rådhusgata henger et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Stiftsgården.