Forskjell mellom versjoner av «Storo (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Storo''', bolig- og industristrøk nord for [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] i bydelene [[Sagene (bydel)|Sagene]] og [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]]; navn etter gården [[O, Store (Storo)|Store O]]. Ekserserplass 1772.  Utparsellering og større boligutbygging i begynnelsen av 1900-tallet, kommunale innkjøp til industritomter 1916. Større industribedrifter på Storo har vært [[Erik Ruuds Mek. Verksted]] fra 1917 og [[Foss Jernstøperi]] fra 1937. Utbygging med boligblokker 1946–48 (Storo borettslag). Skolehus ble oppført på Storo 1861, kretsen nedlagt 1881. [[Gjøvikbanen]] anlagt gjennom strøket 1900, [[Storo bru]] ble reist over jernbanen. Sporveisforbindelse siden 1902. 1984 åpnet kjøpesenteret Storo Shopping (nå [[Storo Storsenter]]) på tomten til Foss Jernstøperi. T-banestasjon med nedganger fra Storo bru fra 2003 da T-baneringen ble åpnet hit (ark. Jensen & Skodvin).
+
'''Storo''', bolig- og industristrøk nord for [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] i bydelene [[Sagene (bydel)|Sagene]] og [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]]; navn etter gården [[O, Store (Storo)|Store O]]. Ekserserplass 1772.  Utparsellering og større boligutbygging i begynnelsen av 1900-tallet, kommunale innkjøp til industritomter 1916. Større industribedrifter på Storo har vært [[Erik Ruuds Mek. Verksted]] fra 1917 og [[Foss Jernstøperi]] fra 1937. Utbygging med boligblokker 1946–48 (Storo borettslag). Skolehus ble oppført på Storo 1861, kretsen nedlagt 1881. [[Gjøvikbanen]] anlagt gjennom strøket 1900, [[Storo bru]] ble reist over jernbanen. Sporveisforbindelse siden 1902. 1984 åpnet kjøpesenteret Storo Shopping (nå [[Storo Storsenter]]) på tomten til Foss Jernstøperi. [[Storokrysset|Storokrysse]]<nowiki/>t fikk tunnelløsning i 1994. T-banestasjon med nedganger fra Storo bru fra 2003 da T-baneringen ble åpnet hit (ark. Jensen & Skodvin).
  
 
''Storo borettslag,'' boligområde øst for [[Grefsenveien]], mellom jernbanen og [[Birch-Reichenwalds gate]], 7 blokker (6 på fire etasjer og én på 7) med til sammen 186 leiligheter, bygd 1946–48 (ark. Helge Hoel). Området lå før 1948 utenfor bygrensen og var ubebygd før krigen. Blokkene ble bygd for [[Aker Bolig- og Byggelag]], etter sammenslutningen av Oslo og Aker overtatt av [[OBOS]].   
 
''Storo borettslag,'' boligområde øst for [[Grefsenveien]], mellom jernbanen og [[Birch-Reichenwalds gate]], 7 blokker (6 på fire etasjer og én på 7) med til sammen 186 leiligheter, bygd 1946–48 (ark. Helge Hoel). Området lå før 1948 utenfor bygrensen og var ubebygd før krigen. Blokkene ble bygd for [[Aker Bolig- og Byggelag]], etter sammenslutningen av Oslo og Aker overtatt av [[OBOS]].   

Revisjonen fra 28. okt. 2020 kl. 17:18

Storo, bolig- og industristrøk nord for Sandaker i bydelene Sagene og Nordre Aker; navn etter gården Store O. Ekserserplass 1772. Utparsellering og større boligutbygging i begynnelsen av 1900-tallet, kommunale innkjøp til industritomter 1916. Større industribedrifter på Storo har vært Erik Ruuds Mek. Verksted fra 1917 og Foss Jernstøperi fra 1937. Utbygging med boligblokker 1946–48 (Storo borettslag). Skolehus ble oppført på Storo 1861, kretsen nedlagt 1881. Gjøvikbanen anlagt gjennom strøket 1900, Storo bru ble reist over jernbanen. Sporveisforbindelse siden 1902. 1984 åpnet kjøpesenteret Storo Shopping (nå Storo Storsenter) på tomten til Foss Jernstøperi. Storokrysset fikk tunnelløsning i 1994. T-banestasjon med nedganger fra Storo bru fra 2003 da T-baneringen ble åpnet hit (ark. Jensen & Skodvin).

Storo borettslag, boligområde øst for Grefsenveien, mellom jernbanen og Birch-Reichenwalds gate, 7 blokker (6 på fire etasjer og én på 7) med til sammen 186 leiligheter, bygd 1946–48 (ark. Helge Hoel). Området lå før 1948 utenfor bygrensen og var ubebygd før krigen. Blokkene ble bygd for Aker Bolig- og Byggelag, etter sammenslutningen av Oslo og Aker overtatt av OBOS.