Forskjell mellom versjoner av «Torshovparken»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
Linje 1: Linje 1:
'''Torshovparken''', parkanlegg mellom [[Agathe Grøndahls gate]], [[Per Kvibergs gate]], [[Hegermanns gate]] og [[Johan Svendsens gate]] på [[Torshov (strøk)|Torshov]], [[Sagene (bydel)|bydel Sagene]].  
+
'''Torshovparken''', parkanlegg på [[Torshov (strøk)|Torshov]], [[Sagene (bydel)|bydel Sagene]], mellom [[Agathe Grøndahls gate]], [[Per Kvibergs gate]], [[Hegermanns gate]] og [[Johan Svendsens gate]]. Parken er mye benyttet som friområde. I sommersesongen arrangeres konserter i parken av lokale skolekorps og andre, blant annet festivalen Musikkfest Oslo, og filmfremvisninger. Det har også tidvis vært servering ved paviljongen, som ligger parkens høyeste parti.
  
Et større område ble innkjøpt av kommunen i 1916 for å utbygges med boliger. Et vakkert høydedrag som dekker et areal på ca. 40 daa, med vid utsikt over byen og fjorden, ble reservert som park og holdt fri fra bebyggelse og gater. I 1924 forelå en parkplan for området, utarbeidet av Marius Røhne (1883–1966), som var bygartner fra 1916 til 1948. For første gang i Oslo skulle en større park opparbeides etter en samlet plan og utvikles i takt med rådende behov. Det kom imidlertid til å stå betydelig strid om parkplanen før den i hovedtrekkene ble vedtatt av formannskapet. Bl.a. var det sterke ønsker om å nytte den særpregede toppen av høydedraget til kirketomt. I stedet ble partiet, som ligger 87 moh, gjort til sentralmotiv i parken, understreket av en musikkpaviljong. Åpne, sammenhengende gressarealer som skråner herfra mot øst og sør ble tilrettelagt for opphold og lek sommer som vinter. Ved plaskedammen på lekeplassen i nordvest-hjørnet av parken ble en barneskulptur av Sigri Welhaven oppsatt 1928.
+
==== Historikk ====
 +
Et større område ble innkjøpt av kommunen i 1916 for å utbygges med boliger. Men det vakre høydedraget, som dekker et areal på ca. 40 daa med vid utsikt over byen og fjorden, ble reservert som park og holdt fri fra bebyggelse og gater. I 1924 forelå en parkplan for området, utarbeidet av Marius Røhne (1883–1966), som var bygartner fra 1916 til 1948.
  
Parkplanen omfattet forslag om en minneplass for Fernanda Nissen. Omgivelsene rundt plassen ble formet som en fjellhage etter engelsk forbilde, og Wilhelm Rasmussens byste av Fernanda Nissen avduket her 13. sept. 1931. Samtidig ble parken offisielt åpnet.
+
For første gang i Oslo skulle en større park opparbeides etter en samlet plan og utvikles i takt med rådende behov. Det ble imidlertid atskillig strid om parkplanen før den i hovedtrekkene ble vedtatt av formannskapet. Blant annet var det sterke ønsker om å nytte den særpregede toppen av høydedraget til kirketomt. I stedet ble partiet, som ligger 87 moh, gjort til sentralmotiv i parken, understreket av en musikkpaviljong. Åpne, sammenhengende gressarealer som skråner herfra mot øst og sør ble tilrettelagt for opphold og lek sommer som vinter. Ved plaskedammen på lekeplassen i nordvest-hjørnet av parken ble en barneskulptur av Sigri Welhaven oppsatt 1928.  
  
I 2002 ble det avduket en byste av komponisten Jolly Kramer-Johansen (1902–68), utført av hans sønn Willy Kramer-Johansen.  
+
Parkplanen omfattet forslag om en minneplass for Fernanda Nissen. Omgivelsene rundt plassen ble formet som en fjellhage etter engelsk forbilde, og Wilhelm Rasmussens byste av Fernanda Nissen ble avduket her 13. sept. 1931. Samtidig ble parken offisielt åpnet.  
  
I sommersesongen arrangeres konserter i parken av lokale skolekorps og andre, blant annet festivalen Musikkfest Oslo, og filmfremvisning. Det har også tidvis vært servering ved paviljongen. Under okkupasjonen ble Torshovparken tatt i bruk til dyrking av mat, og fra 1942 ble områder av parken delt ut som private parseller.
+
Under okkupasjonen ble Torshovparken tatt i bruk til dyrking av mat, og fra 1942 ble områder av parken delt ut som private parseller. I 2002 ble det avduket en byste av komponisten Jolly Kramer-Johansen (1902–68), utført av hans sønn Willy Kramer-Johansen.  
  
 
[[Kategori:Parker]]
 
[[Kategori:Parker]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
+
[[Kategori:Bydel Sagene]]{{#coordinates:primary|59.935300963559094|10.770560503005981|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
{{#coordinates:primary|59.935300963559094|10.770560503005981|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 

Nåværende revisjon fra 21. nov. 2019 kl. 11:10

Torshovparken, parkanlegg på Torshov, bydel Sagene, mellom Agathe Grøndahls gate, Per Kvibergs gate, Hegermanns gate og Johan Svendsens gate. Parken er mye benyttet som friområde. I sommersesongen arrangeres konserter i parken av lokale skolekorps og andre, blant annet festivalen Musikkfest Oslo, og filmfremvisninger. Det har også tidvis vært servering ved paviljongen, som ligger på parkens høyeste parti.

Historikk

Et større område ble innkjøpt av kommunen i 1916 for å utbygges med boliger. Men det vakre høydedraget, som dekker et areal på ca. 40 daa med vid utsikt over byen og fjorden, ble reservert som park og holdt fri fra bebyggelse og gater. I 1924 forelå en parkplan for området, utarbeidet av Marius Røhne (1883–1966), som var bygartner fra 1916 til 1948.

For første gang i Oslo skulle en større park opparbeides etter en samlet plan og utvikles i takt med rådende behov. Det ble imidlertid atskillig strid om parkplanen før den i hovedtrekkene ble vedtatt av formannskapet. Blant annet var det sterke ønsker om å nytte den særpregede toppen av høydedraget til kirketomt. I stedet ble partiet, som ligger 87 moh, gjort til sentralmotiv i parken, understreket av en musikkpaviljong. Åpne, sammenhengende gressarealer som skråner herfra mot øst og sør ble tilrettelagt for opphold og lek sommer som vinter. Ved plaskedammen på lekeplassen i nordvest-hjørnet av parken ble en barneskulptur av Sigri Welhaven oppsatt 1928.

Parkplanen omfattet forslag om en minneplass for Fernanda Nissen. Omgivelsene rundt plassen ble formet som en fjellhage etter engelsk forbilde, og Wilhelm Rasmussens byste av Fernanda Nissen ble avduket her 13. sept. 1931. Samtidig ble parken offisielt åpnet.

Under okkupasjonen ble Torshovparken tatt i bruk til dyrking av mat, og fra 1942 ble områder av parken delt ut som private parseller. I 2002 ble det avduket en byste av komponisten Jolly Kramer-Johansen (1902–68), utført av hans sønn Willy Kramer-Johansen.