Ullevål gård
Gnr. 47, nevnes i middelalderen. Gården hadde i norrønt navnet Ullarhváll, sammensatt av genitiv av gudenavnet Ullr og váll, avbrent mark, eller hváll, avledet av hór, høy. I 1550-årene lå gården under Bispestolen i Oslo. Nils Lauritssøn fikk skjøte på Ullevål i 1662. Ullevål var delt i flere bruk.
1. Store Ullevål, gnr. 47/72, Ullevålsalléen 41, var hovedbølet. Det ble kjøpt av Bernt Anker i 1789. I 1793 forærte han gården til John Collett som var gift med Bernt Ankers pleiedatter Marthine Elieson. Under John Collett var Ullevåls storhetstid. Ullevål var en foregangsgård innen norsk jordbruk, og John Collett var særlig kjent for sine komposter. Men Ullevål var på hans tid ikke minst berømt for sitt parkanlegg med greske templer, et toetasjes orangeri, terrassehager, aviarium, fiskepark og en grotte med springvann hvor det under hagefestene kunne flomme madeira. Ullevål ble totalt ombygd 1866, og igjen 1916 da Waisenhuset (Stiftelsen Christiania Opfostringshus) overtok gården. En byste av Collett utført av Arne Durban ble oppsatt i det lille parkanlegget på hjørnet av Sognsveien og Ullevålsalleen 1957, og en vei og en plass er oppkalt etter ham.
2. Lille Ullevål, gnr. 47/7, Kirkeveien 166. Fradelt Ullevål i 1837. 1884–92 ble gården overtatt av Oslo kommune, og gav sammen med deler av Store Ullevål og deler av Gjetemyren grunn for Ullevål Sykehus. Våningshuset ble ombygget til nåværende utseende for grosserer O. M. Hauge i begynnelsen av 1860-årene, og ble senere brukt som bolig for sykehusdirektøren.
3. Gjetemyren.
Referanser i denne artikkelen
Christiania Opfostringshus, Gjetemyren