Universitetsbiblioteket

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 10:09 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "UB, bibliotek for Universitetet i Oslo. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen Georg Sverdrups hus på Blindern (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble i...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

UB, bibliotek for Universitetet i Oslo. Navnet brukes til daglig om hovedbygningen Georg Sverdrups hus på Blindern (Biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap), som ble innviet i 1999, men UB omfatter også flere andre avdelinger. Biblioteket inneholder ca. 5 mill. bind bøker, seriepublikasjoner, musikalier, mikroformer og AV-dokumenter og tidsskrifter, medregnet samlingene ved fakulteter og institutter.

Bygning. Bibliotekbygningen på Blindern har navn etter professor i gresk og filosofi Georg Sverdrup (1770–1850) som 1811–45 var bibliotekets første sjef. Den er i fem etasjer i modernistisk stil (ark. Telje–Torp–Aasen), og har en monumental inngangsfasade av glass bak en rekke av doble kolossalsøyler. I stedet for en stor sentralisert lesesal har bygningen en rekke større og mindre leseområder som er plassert ut mot bygningens yttervegger av glass.

Historikk. Universitetsbiblioteket ble opprettet 1811 samtidig med Universitetet. Grunnstammen i boksamlingen var en dublettsamling på ca. 30 000 bind fra Det Kongelige Bibliotek i København, en gave fra Frederik 6, og en samling eldre dansk litteratur på ca. 15 000 bind. I årene 1814–1999 fungerte Universitetsbiblioteket som Norges nasjonalbibliotek. Det utarbeidet nasjonalbibliografien, registrerte og oppbevarte ett eksemplar av alle norske publikasjoner trykt som bøker, småtrykk, tidsskrifter, aviser, karter, notetrykk m.m.

Samlingene ble fra 1816 oppbevart i Rådhusgata 19 ved byens gamle torg, men fikk 1851 mer permanent tilhold i den vestre av universitetsbygningene ved Karl Johans gate (Domus Bibliotheca). I 1914-22 fikk biblioteket oppført en egen bygning i Drammensveien 42 (ark. Holger Sinding-Larsen) er utført i naturstein. Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. Nybygg mot sør med lesesal og kantine 1939–45. Interiører med takmalerier av Emanuel Vigeland 1913, freskomalerier av Per Krohg og Axel Revold 1933. Observatoriet ved siden av ble 1965 tatt i bruk til Norsk musikksamling; dette flyttet senere til Ind-Eks-kvartalet. I 1999 ble Universitetsbibliotekets nasjonale funksjoner skilt ut og overført til Nasjonalbiblioteket, som samtidig overtok bygningen på Drammensveien.

Referanser i denne artikkelen

Nasjonalbiblioteket, Observatoriet

Referanser til denne artikkelen

Drammensveien, Moltke Moes vei, Nasjonalbiblioteket