Urtegata

Urtegata, Grønland, bydel Gamle Oslo, fra Vahls gate til Platous gate. Navnet vedtatt 1866, sannsynligvis etter gartner Julius Siebkes hage, som gaten endte ved (nr. 50).

Bygninger m.m.:

9. Moestuegården, kontorbygning med diverse virksomheter, bl.a. hovedkontoret til Securitas, Mediehuset Nettavisen og Næringslivsavisen NA24. Eiendommen ble 1914 kjøpt av Emil Moestue, som året før hadde kjøpt den tilstøtende eiendommen Norbygata 12/14/16.

11. Moské eid og drevet av den muslimske organisasjonen Jamaat e-Ahl-e Sunnat.

18. Her lå tidligere en leiegård, som nå er erstattet av en moderne boligblokk. I denne leiegården bodde i de første krigsårene jødiske Moritz Schimberg (f. 1888). Han var tidligere skredder, invalid og ble understøttet av Det Mosaiske Trossamfund. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember.

24–26. Stor boligblokk i modernistisk stil, oppført for Oslo Byfornyelse A/S 1989. Hjørnebygning som vender mot tre gater.

29. Her lå fra 1890 et katolske menighetssenter med kapell og klasserom og bolig for prest og for Elisabeth-søstrene. En liten kirke ble reist i bakgården 1896 (ark. Ole Sverre). Husene ble revet etter at fransiskanernes nye kirke ble reist på Enerhaugen i 1960-årene (St. Hallvard kirke og kloster).

På naboeiendommen, nr. 31, lå det katolske aldershjemmet, drevet av St. Elisabethsøstrene (1902, ark. Ole Sverre), til det ble flyttet til Nordstrand 1974 (Munkerudveien 52); senere drev den katolske hjelporganisasjonen Caritas hospits i bygningen til 1983. Senere ombygd til små boliger/hybler, i alt 57 boenheter. Bygningen ble rammet av en dramatisk og tragisk brann i desember 2008, da seks mennesker omkom.

32. Stor hjørnebygning i fire etasjer oppført 1898 for Nylands Arbejderes Byggeforening (ark. J. Foseid). Bygningen hadde fire trapperom med sosialt differensierte leilighetsstørrelser; treroms leiligheter med pikeværelse mot Urtegata, toroms mot Friis’ gate og ettroms mot bakgården. Renovert 1983.

36. Leiegård i 4 etasjer i upusset tegl, den første «Gråbeingården» i Oslo, oppført 1885–86 av murmester Ole Olsen; renovert av Selskapet for innvandrerboliger 1980 og utbedret til tilnærmet 30-årsstandard; antall leiligheter redusert fra 53 til 32. Denne gården skal ha vært modell for «Ulvehiet» i Oskar Braatens roman av samme navn. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

46. Postmodernistisk boligblokk i seks etasjer oppført for USBL i samarbeid med Oslo Byfornyelse 1988 (ark. Asplan prosjekt A/S v/ Bård Isdahl og Erlend Løvstakken).

50. Bolighus i én etasje, oppført i mur ca. 1820 av handelsgartner Hansen, som hadde gartneri i hagen. 1846 ble eiendommen solgt til gartner Julius Siebke, sønn av Johan Siebke, som anla Botanisk hage. Eiendommen ble senere overtatt av kommunen; huset ble istandsatt 1984–85 i forbindelse med anlegg av parken Gartnerløkka i bakken fra huset opp mot Sørligata.