Vækerøveien

Revisjon per 6. apr. 2021 kl. 17:48 av Øyvind (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Vækerøveien, VækerøRøa, bydel Ullern og Vestre Aker, fra Drammensveien til Sørkedalsveien. Veien ble anlagt i 1780-årene av Peder Anker på Bogstad, nåværende navn vedtatt 1917 og oppkalt etter gården Vækerø. I sine «Reise-Iagttagelser fra 1790-årene» beskriver J. N. Wilse Vækerøveien som «den fuldkomneste Vei i Norge». Fra Vækerøveien til Vækerø terrasse går Sørvangen, ved Bjørnsletta stasjon tar Skogfaret av til Frits Kiærs vei, og sør for Røa tar blindveien Vestliveien av øst- og sørover. Langs Vækerøveien mellom Bjørnsletta og Ullernchausséen går Ørakerstien.

Bygninger m.m.:

24. «Stangelandgården» (opprinnelig «Frøyslandgården»), navn etter «Rolf Stangeland A/S, finere kolonialforretning», som holdt til i gården i mange år, forretnings- og bolighus oppført 1937 av Gustav H. Frøysland. Opprinnelig var det her 7 butikker, i tillegg til Stangelands kolonialforretning var det en kjøtt- og slakterforretning, konditori, elektrisk forretning, manufakturforretning og bokhandel. Bokhandelen var Ullern Bok- og papirhandel, etablert i 1938 av Edith Irvung (1896–1980). senere har det bl.a. vært Rimi og ICA og nå Coop Prix her.

1942/43 ble gården rekvirert av tyskerne, se Furulund.

I Vækerøåsen bak forretningsgården ble det under annen verdenskrig sprengt ut en bunker og anlagt en sambandsstasjon med en telefonsentral med over 100 linjer, hvorav én direkte til Terboven på Skaugum. Anlegget omfattet tre radiosendere og fem fjernskrivere, som gjorde at Sipo kunne stå i direkte forbindelse med hovedkvarteret, grensepolitiet og Berlin. Radiosambandsstasjonen var i de siste månedene av krigen Sikkerhetspolitiets hovedstasjon og ble regnet som den viktigste i landet.

Bunkeranlegget ble etter krigen i perioder brukt av Heimevernet. Nå er det stengt og overdratt til private, men det er ikke gjenmurt. Bunkeranlegget er mellomstort, har hovedinngang ved et aggregathus og nødutgang på den andre siden. Gulvene, ytterveggene og takene er avrettet med betong. Innvendige delevegger er av lett bindingsverk med panel, gulvene har trebjelkelag over betonggulvene, takene har hvelvtak av betong forblendet med teglmurte krysshvelv.

42. Lilleaker gård.

59. Funkisvilla oppført 1937 (ark. Ove Bang).

152. Lysejordet skole.

171. Her lå Haugen gård.

175. Tørjestua.

193a. Her i en av de nye blokkene i Røa sentrum ligger Røa Bok og Leker (Ringo), den tidligere Røa Bok- og papirhandel, som lå iAustliveien i en av blokkene som ble revet i forbindelsen med anleggelsen av nye Røa Torg. Bokhandel er en av de få ikke-kjedeeide bokhandelene i byen; den er med i Fri Bokhandel, en sammenslutning for små og mellomstore, selveide bokhandeler.

203. Forretningsbygning i tre på hjørnet av Griniveien. Her startet Brødrene Randklev sin forretning. Og i 1920-årene kunne man her få kolonialvarer, kjøtt, hermetikk, øl bakervarer, kull, koks og ved. Senere ekspanderte forretningen og flyttet inn i ny gård på den andre siden av Vækerøveien (nr. 210), der det nå er en Rema 1000-butikk. Den gamle bygningen ble lenge brukt som isenkramforretning, senere 7-elevenbutikk.

213. Toetasjes bolig- og forretningsgård, her var rundt 1960 kolonialforretning og manufakturforretning.

214–218. Boligblokker som sammen med Griniveien 9 utgjør Sameiet Røatunet med 56 leiligheter, bygd 2007–08 (ark. Halvorsen og Reine). Blokkene kom som en del av fortetningen av Røa sentrum, og erstattet Samvirkelagets funkisgård på hjørnet av Griniveien og Vækerøveien samt en rekke småhus.