Forskjell mellom versjoner av «Villa Fjordheim»

 
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Villa Fjordheim''', [[Bygdøynesveien]] 15, monumental nybarokk villa i pusset tegl med stort valmtak, oppført 1916 for skipsreder Ambortius Olsen Lindvig (1855–1946), opprinnelig med sidestilt tårn, arkitekter Ove Ekman, Einar Smith og Carl Michaelsen, ombygd av arkitekt Otto Scheen 1943–46, garasje og gartnerbolig oppført samtidig. Stor barokkhage med balustrader, skulpturgrotte og trappeløp anlagt i det fallende terrenget ned mot [[Admiral Børresens vei]], samt en tennisbane. I begynnelsen av 1930-årene var eiendommen i noen år eid av Marcello Haugen (1878–1967) gjennom et aksjeselskap kalt «Fjordheim».
+
'''Villa Fjordheim''', [[Bygdøynesveien]] 15, monumental nybarokk villa i [[Fil:Bygdøynesveien15-OMu.F24640.jpg|miniatyr|428x428px|''«[[Villa Fjordheim]]», monumental nybarokk villa i pusset tegl med stort valmtak, oppført 1916 for skipsreder Ambortius Olsen Lindvig. - Foto Oslo Museum / Wikimedia / Creative Commons''|lenke=https://www.oslobyleksikon.no/side/Fil:Bygd%C3%B8ynesveien15-OMu.F24640.jpg]]pusset tegl med stort valmtak, oppført 1916 for skipsreder Ambortius Olsen Lindvig (1855–1946), en av byens største og flottesteprivatboliger, opprinnelig med sidestilt tårn. Arkitekter var Ove Ekman, Einar Smith og Carl Michaelsen.
 +
 
 +
Den ble ombygd av arkitekt Otto Scheen 1943–46, garasje og gartnerbolig oppført samtidig. Stor barokkhage med balustrader, skulpturgrotte og trappeløp anlagt i det fallende terrenget ned mot [[Admiral Børresens vei]], samt en tennisbane. I begynnelsen av 1930-årene var eiendommen i noen år eid av Marcello Haugen (1878–1967) gjennom et aksjeselskap kalt «Fjordheim».
  
 
Under krigen var villaen rekvirert som bolig for Gard Holtskog (1905–87). Sommeren 1942 var han politimester i Sarpsborg, og fra 1943 «politipresident» i Kirkenes og senere i Tromsø, så hvor mye han faktisk bodde i den store villaen, er uklart.
 
Under krigen var villaen rekvirert som bolig for Gard Holtskog (1905–87). Sommeren 1942 var han politimester i Sarpsborg, og fra 1943 «politipresident» i Kirkenes og senere i Tromsø, så hvor mye han faktisk bodde i den store villaen, er uklart.
  
Tredje eier var byggmester Nils S. Stiansen (1900–74). Deretter kanadisk ambassadør- og representasjonsbolig 1956– 2012. Etter Canadas salg av eiendommen og flytting til [[Slemdalsveien]], er hagen blitt beskåret på begge sider for oppføring av småhus.
+
Tredje eier var byggmester Nils S. Stiansen (1900–74). Deretter var den 1956–2012 kanadisk ambassadør- og representasjonsbolig. Etter Canadas salg av eiendommen og flytting til [[Slemdalsveien]], er hagen blitt beskåret på begge sider for oppføring av småhus.
 
[[Kategori:Villaer]]
 
[[Kategori:Villaer]]
 
[[Kategori:Arkitektur]]
 
[[Kategori:Arkitektur]]
 
[[Kategori:Bydel Frogner]]
 
[[Kategori:Bydel Frogner]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Nåværende revisjon fra 23. feb. 2021 kl. 17:28

Villa Fjordheim, Bygdøynesveien 15, monumental nybarokk villa i

«Villa Fjordheim», monumental nybarokk villa i pusset tegl med stort valmtak, oppført 1916 for skipsreder Ambortius Olsen Lindvig. - Foto Oslo Museum / Wikimedia / Creative Commons

pusset tegl med stort valmtak, oppført 1916 for skipsreder Ambortius Olsen Lindvig (1855–1946), en av byens største og flottesteprivatboliger, opprinnelig med sidestilt tårn. Arkitekter var Ove Ekman, Einar Smith og Carl Michaelsen.

Den ble ombygd av arkitekt Otto Scheen 1943–46, garasje og gartnerbolig oppført samtidig. Stor barokkhage med balustrader, skulpturgrotte og trappeløp anlagt i det fallende terrenget ned mot Admiral Børresens vei, samt en tennisbane. I begynnelsen av 1930-årene var eiendommen i noen år eid av Marcello Haugen (1878–1967) gjennom et aksjeselskap kalt «Fjordheim».

Under krigen var villaen rekvirert som bolig for Gard Holtskog (1905–87). Sommeren 1942 var han politimester i Sarpsborg, og fra 1943 «politipresident» i Kirkenes og senere i Tromsø, så hvor mye han faktisk bodde i den store villaen, er uklart.

Tredje eier var byggmester Nils S. Stiansen (1900–74). Deretter var den 1956–2012 kanadisk ambassadør- og representasjonsbolig. Etter Canadas salg av eiendommen og flytting til Slemdalsveien, er hagen blitt beskåret på begge sider for oppføring av småhus.