Vippetangen

Revisjon per 11. sep. 2019 kl. 16:05 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Vippetangen (093032).jpg

Vippetangen, havneområdet lengst sør på Akershushalvøya. Navnet kommer av at det tidligere stod et vippefyr her. Ytterst på Vippetangen skal det tidligere har vært et militært rettersted. Omkring midten av 1800-tallet var det steinhuggeri på Vippetangen, der fangene fra Akershus landsfengsel bl.a. hugde sokler til byens monumenter, løvene ved Stortinget, trapper og søyler til Trefoldighetskirken og Youngstorgets basarhaller.

På Vippetangen var det tidligere flere sjøbad. Rett ned for Prins Carls bastion lå det militære badehuset. Videre mot øst lå studentbadehuset Sølyst og det private herrebadet Hygea, og lengst mot øst et kommunalt badehus for kvinner, Iduna. I 1897 kjøpte kommunen strandlinjen rundt festningen til kaianlegg og badehusene forsvant etter hvert, med Iduna som det første i 1899.

25. november 1905 kom den nye norske konge, Haakon 7, i land på Vippetangen sammen med dronning Maud og lille kronprins Olav. I anledning dagen var det reist en større mottakelsespaviljong ved fiskehavna. Denne begivenheten er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt på Skur 38 (mot Pipervika).

Her lå tidligere to ruvende kornsiloer, den eldste ble revet i slutten av 1970-årene etter en støveksplosjon, og herfra gikk korntrikken med korn til Bjølsen Valsemølle. Korntrikken ble lagt ned i 1967; passasjertrafikken på trikkelinjen til Vippetangen ble lagt ned i 1964. Kaiområdet hadde tidligere tre utstikkere, Utstikker I, Utstikker II og Utstikker III. Utstikker II og III eksisterer ennå, men der Utstikker I var, er kaiområdet fylt ut til en stor parkeringsplass som en del av Revierhavna.

På Vippetangen ligger også Fiskehallen og spisestedet/mathallen Vippa.