Vis kilden til Grünerløkka (strøk)

[[Fil:Olav Ryes plass.jpg|miniatyr|600x600pk|'''Parkteatret bar og scene på Olav Ryes plass. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byes Vel''']]
'''Grünerløkka''', boligstrøk og næringsområde i [[Grünerløkka (bydel)|bydel Grünerløkka]], øst for [[Akerselva]] mellom [[Sannerbrua]] og [[Nybrua]]. Navn etter familien Grüner. Friedrich Grüner (1628–74) kjøpte [[Nedre Foss Mølle]] (Grüners Mølle) med [[Kongens Mølle|«Kongens Mølle»]] av kronen 1672. Familien drev møllen til 1758. Da ble viselagmann Poul Nielsen eier, men familien Grüner kjøpte eiendommen tilbake 1802.

Byutvidelsen som la Grünerløkka inn under Christiania 1858, og som medførte murtvang ved oppføring av hus, var forutsett. Hans Grüner (1827–87) startet utparsellering, og det var den forestående byutvidelsen som satte fart i oppdelingen. I 1850-årene foregikk det en hektisk byggevirksomhet som skapte en liten forstad av trehus mellom [[Torvbakkgata]] og [[Nordre gate]], kalt [[Ny York]] på grunn av det amerikanske tempo i utbyggingen. Litt av denne bebyggelsen har overlevd og ansees i dag som bevaringsverdig, men den vakte bekymring i samtiden fordi ingen forhold var lagt til rette for utbyggingen.

Dette ble grundig sørget for videre oppover sletten som grosserer Thorvald Meyer kjøpte 1861. Meyer bekostet opparbeidelsen av gaten som fikk navn etter ham, og gav tomter til anlegg av parker, skole og kirke til kommunen uten vederlag. Utbyggingen for øvrig kontrollerte Meyer ved hjelp av heftelser på tomtene han solgte. Selve reguleringsplanen ble utarbeidet av stadskonduktør G. A. Bull. Hvor det hadde vært beitemark langs [[Torshovbekken]] i første halvdel av 1800-tallet, bodde det over 20 000 mennesker i murgårder langs velregulerte gater før århundret var omme. [[Christiania Seildugsfabrik]], etablert 1856, og [[Foss Jernstøperi|Foss Jernstøberi]], grunnlagt på [[Øvre Foss]] 1875, var de største arbeidsplassene. Den livligste handelsvirksomheten foregikk i basarbodene mellom [[Sofienberggata]], [[Fossveien]] og [[Nordre gate]]. Menigheten fikk sin egen kirke, [[Paulus kirke|Paulus]], i 1892.[[Fil:Markveien handlegate.jpg|miniatyr|600x600pk|'''Det første saneringsprosjektet på Grünerløkka, kvartalet Markveien–Nordre gate–Fossveien–Sofienberggata, møtte stor motstand da rivingen tok til 1977, blant annet fordi husene i Markveien var regnet som verneverdige. ''' '''Foto: Astrid Ledang / Oslo Byes Vel''']]Størstedelen av bebyggelsen består fortsatt av leiegårder fra slutten av 1800-tallet. Boligstørrelsen i disse gårdene var jevnt over liten, mange leiligheter ble bygd med ett eller to rom. Flere ganger, bl.a. i 1930-årene og 1970-årene, kom det forslag om å sanere bydelen og erstatte hele bebyggelsen med moderne boligblokker. Disse planene ble ikke iverksatt; i stedet ble Grünerløkka gjenstand for omfattende byfornyelsesprosjekter, særlig i 1970- og 1980-årene. Den vesentligste delen av byfornyelsen bestod av rehabilitering av den gamle boligmassen til såkalt 30-årsstandard. Dette innebar oppussing av fasader og opprusting av gårdsrom, bedre isolasjon og brannsikring, innlagt bad og WC og krav til minimumsstørrelse på leilighetene. Små, gamle leiligheter ble slått sammen; boligenhetene ble større og folketallet lavere.
En del av den gamle boligmassen var i så dårlig stand at det var umulig eller ulønnsomt å rehabilitere. Det har derfor også vært reist flere nye boliger på løkka, men riving og nybygging har vært svært omstridt. Særlig vakte det første saneringsprosjektet, kvartalet [[Markveien]]–[[Nordre gate]]–[[Fossveien]]–[[Sofienberggata|Sofienberggata,]] stor motstand da rivingen tok til 1977, bl.a. fordi husene i Markveien var regnet som verneverdige, og fordi terrasseblokkene som ble reist der, harmonerte lite med bydelens øvrige bebyggelse. Senere saneringer har ikke vært like brutale. Selv om det gamle Ny York nesten er forsvunnet, er deler av den nye bebyggelsen søkt tilpasset de restene av den gamle bebyggelsen som fortsatt står. 

Parkområdene omfatter [[Birkelunden]], [[Olaf Ryes plass]], [[Schous plass]] og [[Grünerhagen]], samt deler av [[Sofienbergparken]]; dessuten hører [[Dælenenga idrettsplass]] til området. Her er to skoler, [[Grünerløkka skole|Grünerløkka barneskole]] og [[Foss videregående skole]]. Områdets siste gamle kino, [[Parkteatret]], ble nedlagt 1991. Den nye [[Ringen kino (ny)|Ringen kino]] ble åpnet i [[Ringnes Park|Ringnes Park-kvartalet]] 2008. Industrien som var grunnlaget for fremveksten, er nesten helt forsvunnet og lokalene tatt i bruk bl.a. som nærings- og undervisningsbygg. Forretningsmiljøet er meget rikt og variert, og det er et stort tilbud av restauranter og mindre spisesteder. Grünerløkka var i 1990-årene et av byens mest attraktive boligområder, og befolkningen har en lavere gjennomsnittsalder enn Oslo som helhet. Det gamle arbeiderstrøket har også blitt populært blant folk med høyere utdanning. På 2000-tallet har Grünerløkka vært et av byens mest trendy strøk, med en ung urban befolkning og en rekke konsertlokaler og bevertningssteder, mange i de tidligere småbutikkene.

[[Kategori:Strøk]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]