Vis kilden til Det Norske Teatret

'''Det Norske Teatret,''' [[Kristian IV’s gate|Kristian IV’s gate]] 4–10, er vårt nasjonalteater for nynorsk dramatikk, etablert av Hulda Garborg og Edvard Drabløs i 1912 og startet opp i 1913. Formålet har vært å «føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt». Teatret har vært et viktig talerør for nynorsk kultur i Oslo, og turnévirksomheten har hatt stor betydning som kulturfaktor i distriktene. Repertoaret er svært bredt: Eldre og moderne klassikere, nyere dramatikk, folkelig teater, oppsetninger med nynorsk- og distriktstilknytning, kabareter i større og mindre format og internasjonale musikalsuksesser.   

==== Bygningen ====
Det Norske Teatret har hatt tilhold i Bøndernes hus i [[Rosenkrantz’ gate]] 1913–1931 og 1934–1941, [[Centralteatret]] i [[Akersgata]] 1931–1934, det senere [[Edderkoppen]] og [[ABC-teatret]] på [[St. Olavs plass]] 1941–1945 og i det tidligere [[Casino Teater]] i Stortingsgata 1945–1985. I 1985, med åpningen av den moderne teaterbygningen i Kristian IV’s gate 4–10, fikk Det Norske Teatret sitt eget teater. Bygningen er oppført etter tegninger av A/S Arkitektkontoret 4B, og ble innviet 19. september 1985 med «Romeo og Julie» av William Shakespeare. Den har en bred fasade i upusset tegl, glass og kobber, som ville ha passet dårlig inn i det trange gateløpet i Kristian IV’s gate hvis det ikke var for at publikumsinngangen er plassert symmetrisk i forhold til [[Sehesteds gate]]. Denne fremstår dermed som en forplass foran teaterbygningen. Innenfor, bak store vinduer, ligger et stort foajeområde. Det spilles i hovedsak på tre steder i huset: Hovedscenen på 1300 m<sup>2</sup> hvor antallet sitteplasser er regulerbart til opptil 1000 plasser, Scene 2 i underetasjen på 400 m<sup>2</sup> og med 200 sitteplasser og Prøvesalen med 120 plasser. Huset har ytterligere tre prøvesaler samt et dansestudio. 

==== Historikk ====
Det Norske Teatret ble startet i forlengelsen av Hulda Garborgs spellag som turnerte i distriktene. Det begynte sin virksomhet i Kristiansand 2. januar 1913, og åpnet i Oslo 6. oktober samme år i Bøndernes hus i [[Rosenkrantz’ gate]] med Rasmus Rasmussen som teatersjef. Michael Flagstad ledet et lite orkester. Teatret var i Bøndenes hus frem til 1931, før det i tre sesonger leide [[Centralteatret]]<nowiki/> i [[Akersgata]]. Teatret var tilbake i Bøndernes hus 1934–1941. 

Det Norske Teatret bygget opp et repertoar av nynorsk dramatikk, basert på verker av blant andre Ivar Aasen, Hulda Garborg, Arne Garborg, Olav Duun, Oskar Braaten og Tore Ørjasæter. Regissører som Agnes Mowinckel,  Hans Jacob Nilsen og Knut Hergel kom til som eksponenter for en eksperimentell holdning. Teatret spilte etterhvert både klassisk og moderne utenlandsk dramatikk. Fra starten ble det lagt vekt på et folkelig repertoar, og dette bidro vesentlig til at teatret festet seg som en kulturinstitusjon i hovedstaden. Blant de mange fremtredende skuespillere som ble knyttet til teateret, kan nevnes Edvard Drabløs, Lars Tvinde, Ingjald Haaland, Tordis Maurstad, Dagmar Myhrvold og Astrid Sommer. 

I 1941–1945 holdt Det Norske Teatret til i det senere Edderkoppen<nowiki/> på St. Olavs plass. Okkupasjonsmyndighetene tiltvang seg ledelsen av teateret 1942–1945 og ble møtt med boikott fra publikum.  

Den 6. september 1945 kunne Det Norske Teatret gjenåpne i Stortingsgata 16 og her ble det værende i 40 sesonger. I etterkrigsårene ble både klassikerne, den nye dramatikken og den folkelige profilen holdt i hevd. Tormod Skagestad og Nils Sletbak ble viktige regissører. Fra 1960-årene kom skuespillere som Bjarne Andersen, Gisle Straume, Jack Fjeldstad, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sverre Wilberg, Sølvi Wang, Tom Tellefsen og Britt Langlie.  

Det Norske Teatret beholdt sin popularitet, ikke minst med oppsetninger av amerikanske musikaler og mer hjemlige syngespill under Egil Monn-Iversens ledelse. En viktig del av profilen ble internasjonal dramatikk fra det 20. århundre. Instruktør og oversetter Bjørn Endreson stod blant annet for en serie bemerkede Samuel Beckett-oppsetninger fra 1970 og fremover. Sentral i denne sammenhengen var teaterets biscene, som 1967–1969 holdt til i teatrets tidligere lokale på St. Olavs plass, fra 1970 under navnet Scene 2 i [[Rosenkrantz’ gate]] 11.  

Innvielsen av det nye huset, i 1985 med Shakespeares «Romeo og Julie», var en milepel som ga teatret en topp moderne teaterbygning med flere arenaer. Teatret feiret sine nye muligheter blant annet med teknisk krevende oppsetninger som norgespremieren på musikalen «Les Miserables». Det Norske Teatret har siden holdt fast ved sin allsidighet. Det har forblitt et viktig teater for norske dramatikere og forfattere. Jon Fosse har hatt en rekke urpremierer her, og teatret har med suksess spilt bearbeidelser fra andre sjangre som Frode Gryttens «Bikubesong». Blant dagens skuespillere med lang fartstid er Svein Tindberg, Elisabeth Sand, Marianne Krogh, Trini Lund, Hildegun Riise, Paul Åge Johannessen, Paul-Ottar Haga, Iren Reppen, Jan Grønli og Lasse Kolsrud.  

'''Teatersjefer'''
{| class="wikitable"
|1912–15
|Rasmus Rasmussen 
|-
|1915–16
|Edvard Drabløs 
|-
|1916–17
|Amund Rydland og Anton Heiberg
|-
|1918–20
|Amund Rydland og Sigurd Eldegard 
|-
|1920–22
|Amund Rydland 
|-
|1922–33
|Ingjald Haaland
|-
|1933–34
|Hans Jacob Nilsen
|-
|1934–36
|Oskar Braaten
|-
|1936–42
|Knut Hergel 
|-
|1945–46
|Knut Hergel
|-
|1946–50
|Hans Jacob Nilsen 
|-
|1950–51
|Edvard Drabløs
|-
|1951–53
|Ole Barman 
|-
|1953–61
|Nils Sletbak
|-
|1961–79
|Tormod Skagestad
|-
|1979–90
|Svein Erik Brodal
|-
|1990–97
|Otto Homlung
|-
|1997–2010
|Vidar Sandem
|-
|2011–
|Erik Ulfsby
|}
[[Kategori:Teatre]]