Vis kilden til Fjordbyen

'''Fjordbyen''', prosjekt for utvikling av Oslos fjord- og havneområder fra [[Frognerkilen]] i vest til [[Bekkelaget (strøk)|Bekkelaget]] ([[Sydhavna]]) i sørøst. Det omfatter et areal på 2260 daa og er inndelt i 11 delområder. Hensikten med prosjektet er å frigjøre arealer ut mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. 

De første planene ble vedtatt av bystyret i 2000. Selve Fjordbyplanen ble vedtatt av bystyret i 2008. I perioden fra 2000 til 2019 er de fleste prosjektene planlagt, og mange er også fullført. De tidligere havnearealene som er fristilt for byutviklingsformal, er [[Tjuvholmen]], [[Bjørvika]]–[[Bispevika]], [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] og [[Sørenga]]-[[Loenga]]. Samtidig vedtok bystyret i 2009 at [[Sydhavna]] skal etableres som Oslos permanente havn. 

Fjordbyens ulike delområder: 

[[Havnepromenaden|''Havnepromenaden'']]: Oslo skal få en mer enn 9 km lang sammenhengende havnepromenade fra Frognerkilen i vest til [[Alnaelva|Alnas utløp]] i øst som skal være allment tilgjengelig hele døgnet og tilpasset alle brukergrupper. Havnepromenaden skal gå langs hele sjøfronten. En foreløpig trasé ble åpnet i 2017; hele prosjektet skal pågå til 2030. 

[[Frognerstranda|''Frognerstranda'']]: Både havnepromenaden og hovedsykkelveien skal føres over Frognerstranda, som strekker seg fra den innerste delen av Frognerkilen og Bygdøy i vest, til Hjortnes/Framnes i øst. Planen omfatter også åpning av områdene mellom [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] og sjøen, avhengig av hvor traseen til en fremtidig [[E 18]] vil gå.  

[[Filipstad (strøk)|''Filipstad'']]: Det foreligger omfattende planer for byutvikling på Filipstadområdet, bl.a. med 2000–3000 nye boliger, flere tusen arbeidsplasser, en ny trikketrasé som knytter sammen Skillebekk og sentrum via Filipstad, ny pir for passasjerbåter, en ny skole og i alt 91 daa til friareal, hvorav en stor park på inntil 41 daa og havnepromenade langs sjøkanten. 

[[Tjuvholmen|''Tjuvholmen'']]: Byutviklingen her startet i 2005, da kaianlegget ble flyttet til [[Kneppeskjærutstikkeren]] i Sydhavna. I 2007 flyttet de første beboerne inn. Området på i alt 51 daa er stort sett ferdig utbygd med i alt 950 nye boliger og rundt 1700 nye arbeidsplasser. Tjuvholmen består av tre deler: ''Akerodden'' – en liten halvøy som en forlengelse av [[Aker Brygge|Aker brygge]] med kontorer, boligeiendom, hotell, forretninger og restauranter, selve ''Tjuvholmen'' med boligstrukturer langs vannkanten og ''Skjæret'' – en liten kunstig øy som med parklandskap, skulpturer og [[Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst|Astrup Fearnley Museet]], åpnet 2012. 

[[Aker Brygge|''Aker brygge'']]: Dette prosjektet var det første ferdig utviklede prosjektet i Fjordbyen, der den gamle industriarkitekturen fra [[Akers mek. Verksted|Akers mekaniske verksteds]] epoke ble utbygd til en bydel med nesten 400 boliger og 7000 arbeidsplasser. Området på 85 daa ble utbygd i tre etapper i perioden 1985-1998. Større deler av området ble rehabilitert 2014. 

[[Vestbanestasjonen|''Vestbanen'']]: Stasjonsbygningen som ble nedlagt i 1990, er fredet av Riksantikvaren. I juni 2005 åpnet Nobels Fredssenter i den restaurerte bygningen. Det gamle sporområdet var 2019 under utbygging til nytt [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseum]], planlagt ferdigstilt 2020. Hele området utgjør 51 daa, bygningsmassen utgjør i alt 54 600 m<sup>2</sup>, inkl. underjordisk anlegg. 

[[Rådhusplassen|''Rådhusplassen'']]: Området er 67 daa stort og utgjør hjertet i fjordbyen. Rådhusplassen er et av Oslos fineste byrom, som har vært bilfri siden 1994; en ny trikkelinje over plassen ble etablert 1995. [[Rådhusbryggene]] har vært under oppgradering på 2010-tallet.  

[[Akershusstranda|''Akershusstranda'']]: Området har vært under rehabilitering av [[Oslo Havn KF|Oslo Havn]] siden 2014. Tilgjengeligheten for publikum skal sikres gjennom nytt innhold i eksisterende havneskur. Det var per 2019 ikke avklart hva som skjer med cruisebåttrafikken. 

[[Vippetangen|''Vippetangen'']]: Området utgjør 120 daa, og reguleringsplanen for området var ikke ferdig per 2019. Men Vippetangens havnerelaterte kulturmiljø og festningen danner sentrale premisser for byutviklingen. Det er ikke tatt stilling til om kornsiloen rives eller bevares, men både [[Fiskehallen]] og siloen står på Byantikvarens liste over verneverdige bygg. Området har også en sentral og viktig rolle i den pågående byutviklingen av Kvadraturen. 

[[Bjørvika|''Bjørvika'']]: Dette er det største av områdene og utgjør i alt 697 daa. Utbyggingen av Bjørvika tok til da Stortinget i 1999 vedtok å bygge den nye operaen her. [[Den Norske Opera & Ballett|Operaen]] sto ferdig 2008. Det nye [[Munch-museet]] og et nytt [[Deichman Bibliotek|Deichman hovedbibliotek]] er planlagt ferdig 2020. Den omstridte [[Barcode-rekken|Barcode]]-rekken ble i hovedsak bygd i perioden 2008–16.  

De østligste delene av Bjørvika-[[Bispevika]] omfatter også [[Loenga]] og [[Sørenga]]. Utbyggingen på Loenga er preget av den nye jernbanetunnelen på Follobanen, mens utbyggingen av Sørenga til boligområde  foregikk 2009–19. Ferdig utbygd er det om lag 750 boliger på Sørenga. Ytterst på [[Sørengutstikkeren]] åpnet Sørenga sjøbad i 2015. 

[[Sydhavna|''Sydhavna'']]: Navnet er en fellesbetegnelse på de sammenhengende havnearealene på østsiden av Indre Oslofjord fra [[Grønlia (havna)|Grønlia]] i nord til Ormsund i sør. Området omfatter [[Kongshavn]], [[Sjursøya]], [[Kneppeskjærutstikkeren]], [[Bekkelagskaiene|Søndre Bekkelagskai]] og [[Ormsundet|Ormsund]]. Dette området skal utvikles som Oslos permanente havn. Sydhavna skal håndtere alt gods gjennom Oslo havn med unntak av gods med utenlandsfergene. 
[[Kategori:Havna]]
[[Kategori:Fjordbyen]]
[[Kategori:Kommunale prosjekter]]
[[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]]