Vis kilden til Stovner (bydel)

[[Fil:Bydel Stovner.jpg|miniatyr|700x700px]]
[[Fil:Oslo stovner.png|miniatyr]]
'''Stovner''', administrativ bydel i [[Groruddalen]] (Ytre by øst), ligger lengst øst i Oslo og har grense mot Lørenskog, Lillestrøm og Nittedal på [[Gjelleråsen]]. Stovner ligger mellom [[Trondheimsveien]] (Rv. 4) i nord og [[Djupdalsveien]] ([[E 6]])/[[Strømsveien]] (Rv. 159) i sør, og den grenser i nordvest mot bydel [[Grorud (bydel)|Grorud]] i Trondheimsveien og i sør og sørvest mot bydel [[Alna (bydel)|Alna]] langs bl.a. [[Haugenstuveien]] og [[Granstangen]]. Bydelen ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 av tidligere bydel Stovner med tillegg av [[Høybråten (strøk)|Høybråten]]-området fra tidligere bydel [[Furuset (tidligere bydel)|Furuset]]. Bydel Stovner har et areal på 8249 daa (8,2 km<sup>2</sup>) og hadde 2018 32 850 innbyggere; den tredje minste bydelen etter folketall.  

Den tidligere bydel Stovner, som ble opprettet ved innføringen av bydelsforvaltningen 1. juli 1988 og utvidet 1. januar 2004, utgjorde til sammenligning 5,9 km<sup>2</sup> og hadde ved utvidelsen 21 896 innbyggere. Den hadde sin sørgrense i jernbanen ([[Hovedbanen]]).

==== Navn og logo ====
Stovner har navn etter [[Stovner (gård)|Stovner-gårdene]] sentralt i bydelen, av norrønt ''Stufnar'', flertall av ''stofn'', trestubbe. Bydelen, som ved reformen i 2004 fikk bydelsnummer 11, har tre elementer i sin logo, våningshuset på Nedre Stovner gård som trekker forbindelsen tilbake til jordbruksvirksomheten i området, en terrasseblokk som er karakteristisk for en del av bebyggelsen i bydelen fra 1970-tallet, og en gran som viser til beliggenheten opp mot Gjelleråsmarka i øst.

==== Bebyggelse ====
Den første utbyggingen utenom gårdsbebyggelsen fant sted etter utparselleringer tidlig på 1900-tallet på begge sider av Hovedbanen i sør, Høybråten sør for jernbanen og [[Stovner (strøk)|Stovner]] nord for denne. Disse områdene ble utbygd med småhus. I 1960 ble det meste av de gjenværende arealene som tilhørte gårdene i bydelen ekspropriert, og utbyggingen av disse, som omfattet blokk- og terrassebebyggelse av ulik karakter, samt noen områder med rekkehus, fant sted fra slutten av 1960-årene. Disse områdene ble planlagt som drabantbyen [[Tokerud (strøk)|Tokerud]], senere omdøpt til Stovner. Utbyggingen omfattet områdene [[Rommen (strøk)|Rommen]], [[Smedstua (strøk)|Smedstua]] og [[Haugenstua (strøk)|Haugenstua]] i vest og (regnet nordfra) [[Vestli (strøk)|Vestli]], Tokerud, [[Fossum (strøk)|Fossum]], Stovner og Tangerud i øst. Tangerud ble for øvrig en del av Oslo så sent som i 1980. På Rommen lengst vest i bydelen er det betydelige næringsarealer, dels på en tidligere søppelfyllplass. Øst for bebyggelsen i bydelen hever terrenget seg mot Gjelleråsen, som ligger i et skogsområde som strekker seg inn i nabokommunene Nittedal, Skedsmo og Lørenskog. 

==== Befolkningsforhold ====
Bydel Stovner hadde en botetthet i 2018 på 3,98 innbyggere per dekar. Dette gir en botetthet som er høyere enn i Ytre by (3,35), men lavere enn i Oslo som helhet (4,39), begge tall gjelder innbyggere per daa i byggesonen. Bydelen hadde i tiårsperioden 2008–18 en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig mot 1,2 prosent i Groruddalen og 1,3 prosent i Ytre by som helhet; økningen i hele Oslo var til sammenligning gjennomsnittlig 1,9 prosent årlig.

Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Stovner har som i de andre bydelene i Groruddalen økt betydelig siden 1990-årene, og i 2018 utgjorde den 56,8 prosent i Stovner. Dette er den høyeste innvandrerandelen blant bydelene i Oslo. Av befolkningen i Stovner i 2018 hadde 49,0 prosent av befolkningen bakgrunn fra et ikke-vestlig og 7,8 prosent fra et vestlig land; også andelen fra et ikke-vestlig land er den høyeste blant bydelene.

==== Samferdsel ====
Viktigste kollektivforbindelser til sentrum er T-baneforbindelsene på [[Grorudbanen]], Vestli–Stortinget–Ringen–[[Sognsvann]] og   Vestli–[[Nydalen]]–Stortinget–[[Bergkrystallen]], som går via den nye [[Lørenbanen]] mellom [[Økern (strøk)|Økern]] og [[Sinsen (strøk)|Sinsen]]. Disse betjener alle de større boligområdene i nordre del av bydelen. Lokaltogforbindelsen Lillestrøm–[[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]]–Asker på Hovedbanen har tre stasjoner i eller tett opptil bydelen ([[Haugenstua stasjon|Haugenstua]], [[Høybråten stasjon|Høybråten]] og [[Lørenskog stasjon|Lørenskog]]).

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelser er [[Djupdalsveien]] ([[E 6]]) i sør, [[Trondheimsveien]] (Rv. 4) i nord og [[Østre Aker vei]] (Rv. 163) sentralt gjennom bydelen. På [[Karihaugen (strøk)|Karihaugen]] lengst sørøst i bydelen tar [[Strømsveien]] (Rv. 159) av fra E 6 i retning Lillestrøm. Viktige tverrforbindelser er [[Fossumveien]] som forbinder Trondheimsveien med Østre Aker vei, og Lørenskogveien som forbinder Østre Aker vei med Strømsveien; Lørenskogveien går like øst for kommunegrensen. 

Administrasjonssenter for bydelen i den tidligere [[Fossumberget|Fossumberget skole]] ved Stovner stasjon på T-banen. Ved T-banestasjonen ligger også [[Stovner senter]], som er blant de største forretnings- og servicesentre i Groruddalen. Lokalsenter på Vestli, ved endestasjonen på T-banen. Stovner har [[Stovner politistasjon|politistasjon]] for de østligste delene av Oslo.   ''[[Oslo Byleksikon|GTh]]''

{| class="wikitable"
!'''Stovner bydel'''
{| class="wikitable"
|''Parti''
| colspan="4" |''Stemmer ved bydelsvalget %''
| colspan="4" |''Mandater bydelsutvalget''
|-
|
|''2007''
|''2011''
|''2015''
|''2019''
|''2007''
|''2011''
|''2015''
|''2019''
|-
|Arbeiderpartiet
|41,0
|45,9
|53,1
|45,3
|7
|8
|9
|7
|-
|Høyre 
|14,6
|21,4
|18,7
|15,9
|2
|3
|3
|3
|-
|Fremskrittspartiet
|22,6
|13,6
|11,0
|11,7
|4
|2
|2
|2
|-
|Sosialistisk  Venstreparti
|9,9
|6,2
|4,6
|7,2
|2
|1
|1
|1
|-
|Venstre 
|2,8
|5,1
|2,3
|2,0
|
|1
|
|
|-
|Miljøpartiet  De Grønne
|0,3
|1,0
|3,9
|4,4
|
|
|
|1
|-
|Rødt 
|3,1
|3,1
|3,1
|8,0
|
|
|
|1
|-
|Kristelig  Folkeparti
|3,0
|2,8
|2,8
|2,5
|
|
|
|
|-
|Andre
|2,7
|0,9
|0,5
|3,0
|
|
|
|
|}
|}

[[Kategori:Bydel Stovner| ]]