Vis kilden til Blindern gård

Gnr. 44 og 46 (navnet kommer trolig av en bekk som har ligget skjult eller nedgravd, i det blinde), var delt i middelalderen. Ca. 1580 var én del som hadde vært klostergods under Nonneseter kloster, kommet under Akershus slott, den andre delen var bondegods. Etter at begge hadde vært på private hender, solgte Kronen i 1688 begge gårdene til Christen Wittorp. I 1701 ble gården delt.

1. Nedre Blindern, gnr. 46/1 (Prestegården), Blindernveien 19, gikk til general Caspar Herman von Hausmann, og 1734 ble den solgt til oppsitteren Haagen Halvorssøn Blinderen. Hans sønn Halvor Blinderen var en av Akers dyktigste jordbrukere. Han ble begravet på gården, like sør for hovedbygningen. Nedre Blindern var den første gård i Aker som dyrket poteter. Blant senere eiere var Eidsvollsmannen Christopher Omsen (1761–1829). 1856 ble gården prestegård for Vestre Aker. Hovedhuset er sannsynligvis oppført av Halvor Blinderen omkring 1790, drengestue, stabbur og tjenerbolig fra begynnelsen av 1800-tallet. Den mest kjente av prestene som har bodd her, er Jørgen Moe, han var prest i Vestre Aker 1871–75, og ligger begravet på Vestre Aker kirkegård. Gården er fra 2000 bolig for biskopen i Oslo

2. Øvre Blindern, gnr. 44/1, Blindernveien 31, tilfalt i 1701 Anne Cathrine Toller. 1789 ble gården solgt til Halvor Blinderen, og etter hans død 1804 var den i familiens eie helt til den ble revet 1961. Gården unntatt drengestua ble revet i 1960-årene for utbyggingen av Universitetet. I 1998 ble også drengestua revet i forbindelse med byggingen av det nye Universitetsbiblioteket.

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Blindernveien]]