Vis kilden til Alunverket

'''Alunverket''', eg. Christian og Sophia Magdalenas Alunverk, tidligere industriselskap etablert i 1737 ved foten av [[Ekebergskråningen|Ekeberg]], mellom [[Grønlia (havna)|Grønlia]] og [[Alnaelva|Alnas]] løp, som et av de største industrielle foretak i Christiania. Alunverket var et interessentskap med Peter Collett d.e. (1694–1740) og Peter Leuch (1692–1746) som hovedmenn.

Alunskiferen ble brutt ut i fjellet ved det nåværende hjørne av [[Konows gate]] og [[Ekebergveien]]. Skiferen ble deretter brent på store bål i flere dager, før den brente skiferen ble lutet ut med vann og kalialun krystalliserte ut fra luten. Kalialun ble brukt i garverier og ved beising av tekstiler, mens avfallet kunne brukes ved fremstilling av røde og gule farger.

Driften var støttet ved privilegier og tollfrihet, men på grunn av feil under tilvirkningen måtte verket nedlegges etter få år. Etter forbedringer og utvidelser ble driften gjenopptatt i 1758 av sønnene James Collett d.y. (1728–94) og Morten Leuch d.y. (1732–68). Avsetningen var middelmådig inntil en kontrakt ble sluttet med den engelske spekulanten Colbrue, som søkte å kjøpe opp verdens samlede alunproduksjon. I 1776 ble et pottaskekokeri knyttet til bedriften. I 1806 opprettet den daværende eier, John Collett, en skole for arbeidernes barn, Norges første verksskole. Skjønt Colbrues spekulasjon gikk over styr, fikk Alunverket sin betaling, men gikk dårligere tider i møte og ble nedlagt 1815.

Alunverkets eiendom i [[Grønlia (havna)|Grønlia]] ble i 1831 solgt ved auksjon til det britiske firmaet Pelly & Co., men ble i 1838 kjøpt tilbake av grosserer Jacob Meyer og senere overtatt av hans sønn, konsul Lorentz Meyer. Han anla i 1850-årene en større hage og oppførte den herskapelige villaen Alunverket. Anlegget av [[Østfoldbanen]] og Ljabrochausséen ([[Mosseveien]]) medførte ekspropriasjon av eiendommen, og villaen ble revet i 1877. Meyers tilliggende skogeiendommer i [[Ekebergskråningen]], Fruebråten og [[Munkehagen]] ble i 1889 kjøpt av kommunen, som utla området til park og anla [[Kongsveien]].

[[Kategori:Industri]]