Vis kilden til Isskjæring

[[Fil:Isskjæring ca. 1910 postkort.jpg|miniatyr|712x712pk|''Isskjæring i 1910. Sted og fotograf ukjent. - Foto Postkort utgitt av H. Abels Reprodukstionsanstalt / Nasjonalbiblioteket / no restrictions'']]
'''Isskjæring''', skjæring av isblokker fra naturlige eller kunstige dammer for kjøling av matvarer, en vanlig kjølemetode før elektriske kjøleskap ble vanlig i årene før og etter den annen verdenskrig. I Oslo-området ble flere dammer anlagt for isproduksjon. Iseksport var en viktig næringsvei fra perioden rundt 1880 og frem til 1920-årene og hadde stor betydning for fremveksten av norsk skipsfart.

==== Produksjon ====
I vanlige vintre kunne isen bli 60 cm tykk. Blokker på opp til 200 kg ble saget ut for hånd. Blokkene ble fløtet til damkanten og tatt opp med et rullebelte og oppbevart i isolerende sagflis i ishus rundt vannet. Før lagringen kappet man dem til standardstørrelse (ca. 40 kg) som passet i datidens isbokser og -skap. Skjæringen startet i februar, og lagrene varte til utpå høsten, da de gjenværende blokkene kunne være smeltet til omtrent halv størrelse.

Isproduksjon var helårsarbeid. Om sommeren ble dammen tappet for vann og renset for gress. Om vinteren måtte snøen måkes vekk fra isflaten. Ellers ble det sørpe, og kundene ville ha blank stålis. Ikke minst måtte de firmaene som drev eksport av is til utlandet, sørge for beste kvalitet til kresne kunder. Historien sier at dronning Victoria forlangte isen så glassklar at hun kunne lese gjennom den.

==== Historikk ====
I Oslo fantes en rekke fabrikanter som solgte is både hjemme og til eksport. Blant pionerene var Martin Nord (1817–89), som i 1859 etablerte Nords Ismagazin (senere Christiania Ismagazin). Isen ble først hentet fra [[Akerselva]], inntil Nord i 1860-årene anla to dammer ([[Nords isdammer]]), samt islager, på sin store eiendom i [[Iladalen]]. Nord bygde raskt opp et nett av utsalgssteder og fremstilte også isskap og iskasser, noe som bidro til at ikke bare bryggerier, serveringssteder og andre storhusholdninger, men etter hvert også en rekke private hjem, kunne ta i bruk is som middel til å bevare matvarene friske i lengre tid. Nords patenterte isskap fikk stor utbredelse både innenlands og i Sverige og Danmark.

Blant de viktigste isdammene i Oslo var [[Østensjøvannet]], der det ble skåret is frem til 1920-årene, og [[Holmendammen]]. Flere isdammer lå i Groruddalen, bl.a. [[Lilletjern]] på [[Ammerud (strøk)|Ammerud]] og [[Isdammen]] nord for [[Årvoll (strøk)|Årvoll]]. Isdammen øverst ved [[Årvollveien]] var det siste stedet det ble skåret is. Oslo Ismagasin på Årvoll, drevet av Olga Høvik og sønnen Ragnar, drev isskjæring helt til 1967/68. Blant firmaets kunder var [[Ullevål sykehus]], hotellene [[Bristol]] og [[Grand Hotel|Grand,]] restaurantene «Rennebarth» og «Cecil», [[Nesoddbåtene]] og fiskebutikker. Hytta ved Øvre isdam som står ved dammen ennå, er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Selskabet for Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].

[[Kategori:Blå skilt]]
[[Kategori:Diverse bedrifter]]