Vis kilden til Oppmålingsvesenet

'''Oppmålingsvesenet''', kommunal etat for oppmåling, kart og matrikkel, etablert 1897. Oppgavene ble ivaretatt av [[Stadskonduktøren]] fra 1828 til 1897. I 1992 ble Oppmålingsvesenet slått sammen med [[Bygningskontrollen]] og [[Byplankontoret]] til [[Plan- og bygningsetaten]].

==Historikk og oppgaver==

Fra 1827 var oppmåling og kart Stadskonduktørens oppgaver definert i bygningsloven for Christiania av 1827. 

Bygningsloven for Christiania bestemte at stadskonduktøren innen utgangen av 1833 skulle måle opp alle tomter og grunneiendommer i byen og de nærmeste forstedene, utarbeide målebrev for alle eiendommer og utgi et bykart. Oppmålingen og kartet ble grunnlaget for målebrev til hver eier og en ny matrikkel (eiendomsregister) der hver eiendom fikk et nummer. Tinglysingsloven av 1827 krevde at alle grunneiere skaffet seg målebrev. 

Et generalkart med eiendomsgrenser og målestokk 1:2000 ble publisert i løpet av 1830-årene, omtales som Groschs kart. Oppmålingen var også grunnlag for innkreving av skatt. Bygningsloven av 1842 bestemte at det skulle lages nytt bykart hvert 25. år, og neste kart kom i 1860 i målestokk 1:1000, utarbeidet av Næser.

I 1883–86 ble trigonometriske punkter fastlagt, og i 1902–05 ble det igjen gjort triangulering – fastsetting av et nett av overordnede triangelpunkter – som grunnlag for et mer finmasket nett av polygonpunkter. I 1912 var triangelnettet i alt vesentlig bestemt og ca. 900 polygonpunkter satt ned, i tillegg 167 høydemerker med utgangspunkt i havnevesenets nullmerke ved kranen på Festningsbryggen. Det ble vedlikeholdt et kartverk i målestokk 1:1000, og det ble laget store bykart i 1921 og 1936, som ble en salgssuksess, og et turist- og brukskart i 1938. Ny grunnmatrikkel ble fullført i 1935, og grunnkartserien med 180 kartblad fullført i 1936.

Fra 1887 fikk oppmåling, kart og byregulering en egen leder under stadskonduktøren med tittel oppmålingssjef, og fra 1897 ble oppmåling og kart utskilt i egen etat, Oppmålingsvesenet, med Hjalmar Torp som første oppmålingssjef. Blant oppgavene var å føre tilsyn med grensesteinene for bygrensen og grensen for byggebeltet i Aker og bestyre skattetakstkontoret.

I 1905 ble Oppmålingsvesenet og [[Reguleringsvesenet]] slått sammen i to sideordnede kontorer med felles regulerings- og oppmålingssjef. Oppmålingsvesenet ble underordnet reguleringssjefen fra 1926 til 1942, da det igjen ble etablert selvstendig etat. 

==Aker==

Aker oppmålingsvesen ble etablert i 1899, og Sigurd Christoffersen var oppmålingssjef fra 1899 til 1939. 

==Oppmålingssjefer==

{| class="wikitable"
|1897–1922
|Hjalmar Torp
|Fra 1905 oppmålings- og reguleringssjef 
|-
|1922–1942
|Nils Jacobsen 
|Oppmålings- og reguleringssjef 1922–1926, oppmålingssjef underlagt reguleringssjefen 1926–1942
|-
|1942–1945
|Kristian Bjørgul
|Oppmålingssjef i selvstendig etat fra 1942
|-
|1945–1955
|Eugen Lund 
| 
|-
|1955–1959
|Finn Bjørnseth 
|
|-
|1959–1963
|Christoffer Christensen 
| 
|-
|1963–1966
|Aksel E. Mysen
| 
|-
|1966–1971
|Alf Bleken 
| 
|-
|1971–1989
|Karl Ove Mo 
| 
|-
|1990–1992
|Jan Petersen 
|konstituert 
|}

[[Kategori:Tidligere etater]]