Forskjell mellom versjoner av «Aftenbladet»
m |
m |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Aftenbladet,''' | + | '''Aftenbladet,''' dagsavis i Christiania. Utkom 1855–81 som en direkte fortsettelse av Krydseren, en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av Morgenbladets konservative linje. Ditmar Meidell, Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J. F. Sandberg redigerte bladet. Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, bl.a. Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson, sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet Ja, vi elsker for første gang. En glad gut gikk som føljetong. Senere medarbeidere var bl.a. Fr. Bætzmann og J. B. Halvorsen. Aftenbladet kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre. Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius’ forlag, og hadde inntil da vært trykt hos Chr. Schibsted. |
Revisjonen fra 5. des. 2017 kl. 17:05
Aftenbladet, dagsavis i Christiania. Utkom 1855–81 som en direkte fortsettelse av Krydseren, en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av Morgenbladets konservative linje. Ditmar Meidell, Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J. F. Sandberg redigerte bladet. Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, bl.a. Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson, sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet Ja, vi elsker for første gang. En glad gut gikk som føljetong. Senere medarbeidere var bl.a. Fr. Bætzmann og J. B. Halvorsen. Aftenbladet kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre. Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius’ forlag, og hadde inntil da vært trykt hos Chr. Schibsted.