Forskjell mellom versjoner av «Frølichbyen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Frølichbyen''', navn på et område med i alt 11 tomannsboliger i [[Anton Schjøths gate]] 1–5, [[Banksjef Frølichs gate]] 1, 2–4 og [[Geitmyrsveien]] 44–48. Oppkalt etter banksjef Fritz Heinrich Frølich (1807–77), som sammen med departementsmann og redaktør Anton Schjøth (1807–72) tok initiativet til oppføring av små halvannen etasjes bolighus. De ble oppført 1870–72 (ark. G. A. Bull). Bebyggelsen var både et teknisk og sosialt eksperiment. I stedet for tegl ble det brukt soltørket leire, som skulle være et billigere materiale. Bygningene var tenkt som et større prosjekt med 48 hus med arbeiderboliger, men de ble så dyre at kun funksjonærer hadde råd til å flytte inn, og prosjektet ble ikke gjennomført etter planen. Frølichs sønn, industrimannen Georg Frølich (1844–1930), bodde i et av husene, Anton Schjøths gate 2. Frølich selv bodde på [[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]]. På [[Geitmyrsveien]] 46 står et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] som markering av Frølichbyen. | '''Frølichbyen''', navn på et område med i alt 11 tomannsboliger i [[Anton Schjøths gate]] 1–5, [[Banksjef Frølichs gate]] 1, 2–4 og [[Geitmyrsveien]] 44–48. Oppkalt etter banksjef Fritz Heinrich Frølich (1807–77), som sammen med departementsmann og redaktør Anton Schjøth (1807–72) tok initiativet til oppføring av små halvannen etasjes bolighus. De ble oppført 1870–72 (ark. G. A. Bull). Bebyggelsen var både et teknisk og sosialt eksperiment. I stedet for tegl ble det brukt soltørket leire, som skulle være et billigere materiale. Bygningene var tenkt som et større prosjekt med 48 hus med arbeiderboliger, men de ble så dyre at kun funksjonærer hadde råd til å flytte inn, og prosjektet ble ikke gjennomført etter planen. Frølichs sønn, industrimannen Georg Frølich (1844–1930), bodde i et av husene, Anton Schjøths gate 2. Frølich selv bodde på [[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]]. På [[Geitmyrsveien]] 46 står et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] som markering av Frølichbyen. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Boligområder]] | [[Kategori:Boligområder]] | ||
[[Kategori:Boliger]] | [[Kategori:Boliger]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Revisjonen fra 29. aug. 2018 kl. 13:14
Frølichbyen, navn på et område med i alt 11 tomannsboliger i Anton Schjøths gate 1–5, Banksjef Frølichs gate 1, 2–4 og Geitmyrsveien 44–48. Oppkalt etter banksjef Fritz Heinrich Frølich (1807–77), som sammen med departementsmann og redaktør Anton Schjøth (1807–72) tok initiativet til oppføring av små halvannen etasjes bolighus. De ble oppført 1870–72 (ark. G. A. Bull). Bebyggelsen var både et teknisk og sosialt eksperiment. I stedet for tegl ble det brukt soltørket leire, som skulle være et billigere materiale. Bygningene var tenkt som et større prosjekt med 48 hus med arbeiderboliger, men de ble så dyre at kun funksjonærer hadde råd til å flytte inn, og prosjektet ble ikke gjennomført etter planen. Frølichs sønn, industrimannen Georg Frølich (1844–1930), bodde i et av husene, Anton Schjøths gate 2. Frølich selv bodde på Lovisenberg. På Geitmyrsveien 46 står et av Oslo Byes Vels blå skilt som markering av Frølichbyen.