Forskjell mellom versjoner av «Aftenbladet»
(Created page with "Tidligere dagsavis i Oslo. Utkom 1855–81 som en direkte fortsettelse av Krydseren, en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av Mo...") |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Aftenbladet,''' dagsavis i Christiania. Den utkom 1855–81 som en direkte fortsettelse av ''Krydseren'', en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av [[Morgenbladet|Morgenbladets]] konservative linje. | |
| + | |||
| + | Ditmar Meidell (1826-1900), Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J. F. Sandberg redigerte bladet. | ||
| + | |||
| + | Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, bl.a. Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson, sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet ''Ja, vi elsker'' for første gang. ''En glad gut'' gikk som føljetong. Senere medarbeidere var bl.a. Fr. Bætzmann og J. B. Halvorsen. Aftenbladet kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre. | ||
| + | |||
| + | Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius’ forlag, og hadde inntil da vært trykt hos Chr. Schibsted. | ||
| + | [[Kategori:Aviser]] | ||
Nåværende revisjon fra 5. okt. 2018 kl. 11:59
Aftenbladet, dagsavis i Christiania. Den utkom 1855–81 som en direkte fortsettelse av Krydseren, en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av Morgenbladets konservative linje.
Ditmar Meidell (1826-1900), Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J. F. Sandberg redigerte bladet.
Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, bl.a. Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson, sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet Ja, vi elsker for første gang. En glad gut gikk som føljetong. Senere medarbeidere var bl.a. Fr. Bætzmann og J. B. Halvorsen. Aftenbladet kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre.
Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius’ forlag, og hadde inntil da vært trykt hos Chr. Schibsted.