Aviskiosker

Aviskiosk av typen Tyrihans i Sjøgaten ved havna, tegnet i nyklassisisme av Carl Buch og Lorentz Ree. - Foto: Riksarkivet

Aviskiosker preget lenge bybildet fra de fire første ble satt opp i 1880-årene. Utsalgsstedene for aviser hadde før den tid vært svært primitive. På Øst- og Vestbanestasjonen var det en åpen disk, hvor avisene var plassert og hvor salget foregikk. Tre kiosker som ble bygd i 1894, tilhørte Stevelin Urdahl, men han overdro dem i 1896 til Narvesen Kioskkompani, som var grunnlagt 1894 av Bertrand Narvesen (1860–1939). I årene som fulgte ble avissalget – løssalget – stadig utvidet, og kiosker ble bygd på forskjellige steder i byen. Oslo ble i 1920-årene kalt for «kioskenes by»; da var det 36 aviskiosker.

Bertrand Narvesen hadde også et eget korps av avisselgere, som regel unge gutter. Disse ble underlagt en fast disiplin og fikk et ensartet og tiltalende uniformsutstyr, og vant derved tillit hos publikum. Han mobiliserte sitt selgerkorps med stor oppfinnsomhet. Ikke minst var det viktig at fjordbåtene i sommersesongen kunne tilby alle byens aviser, og at byens badesteder alltid hadde noen avisselgere til stede. Et par osloaviser ønsket i 1932 selv å overta gatesalget, men Vergerådet mente at den kontroll som Narvesen hadde med sine egne avisselgere, var meget tilfredsstillende og ønsket ikke tidligere ordninger tilbake. Da saken kom opp i formannskapet, ble det slått fast at fellessalg av aviser er den beste ordningen og en garanti mot unødig skrål og uro i gatene. Og slik ble det, tross atskillige protester fra avisene.

Det er nå et stort antall kiosker og avisutsalg i Oslo, mange av dem i tilknytning til stasjonene på jernbanen og T-banen. Tendensen de senere år har gått i retning av etablering av storkiosker i tradisjonelle butikklokaler, som kan ha et mye større produktspekter enn det er plass til i de frittstående kioskene. Det har også blitt en sterk og meget synlig konkurranse mellom Norgesgruppens Mix- og Deli de Luca-kjeder på den ene siden og Reitan Conveniences Narvesen- og 7–11-kjeder på den andre. Ved Holbergs plass ligger f.eks. en Deli de Luca-butikk, en 7–11-butikk og i SAS Radisson-hotellet en Narvesen-kiosk.

Kioskarkitektur

I årenes løp gjennomgikk de frittstående kioskene en utvikling i størrelse og arkitektur. Den eldste typen var tårnkiosken, med spir og et snev av jugendstil, tegnet av ark. Jørgen Berner midt i 1890-årene. Senere vokste de og ble mer preget av tidens nasjonale barokkstil. Et eksempel fra 1913, typenavn «Centrum» med barokktak, ble tegnet av Erik Glosimodt. Den stod opprinnelig på Stortorvet, ble revet 1964, gjenreist og forlenget 1978 og står nå på Eidsvolls plass mot Karl Johans gate. Med nyklassisismen kom den såkalte «Palladio» med kuppel tegnet av Carl Buch og Lorentz Ree, og «Tyrihans» tegnet av de samme arkitektene. De gamle kioskene var av tre; til en ny type med flatt tak, f.eks. arkitektene Kjell Lund og Nils Slaattos tidligere kiosk ved Eidsvolls plass mot Stortingsgata, benyttet stålrør. Det høye taket kom tilbake i P. A. M. Mellbyes kiosker på Professor Aschehougs plass og hjørnet Kirkegata/Karl Johans gate (1978, revet 2002) – den foreløpig nest siste modellen av Narvesens frittstående kiosker. To kiosker som ble satt opp i Studenterlunden 2005, som man kunne gå inn i, og som hadde containerform og var uten utstillingsvinduer, viste seg lite vellykket.

Året etter fikk NorgesGruppens kioskkjede «Mix» konsesjon på kioskdrift sju sentrale steder der Narvesen tidligere hadde hatt kiosker. De tradisjonsrike kioskene på disse stedene ble revet, og nye, sylinderformede Mix-kiosker skulle komme isteden. Imidlertid ble bare fire oppført, så tre av stedene mistet kioskene sine. Den første Mix-kiosken ble åpnet på Professor Aschehougs plass i 2006; senere fulgte kiosker på Riddervolds plass, Solli plass og Knud Knudsens plass. Mix-kioskene hadde en modernistisk design, var utført i glass og metall og var relativt høye (ark. arkitektfirmaet Reiulf Ramstad). De hadde et nokså begrenset vareutvalg, solgte varme pølser, drikke, snacks, aviser og blader, men vesentlig færre utenlandske titler enn forgjengerne, slik at betegnelsen aviskiosk etter hvert passet mindre godt på disse bygningene. De viste seg etter en tid å være lite vellykkede, og ble alle revet. Så av byens mange aviskiosker er det nå kun noen ganske få igjen, bl.a. på Eidsvolls plass og på Stortorvet.