Forskjell mellom versjoner av «Oslo bispedømme»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Oslo bispedømme,''' [[St. Halvards plass]] 3, til 1919 Christiania stift, omfatter Oslo by og Asker og Bærum kommuner i Akershus (Viken). Bispedømmet omfatter i alt 73 sogn fordelt på sju prostier: Oslo domprosti, | + | '''Oslo bispedømme,''' [[St. Halvards plass]] 3, til 1919 Christiania stift, omfatter Oslo by og Asker og Bærum kommuner i Akershus (Viken). Bispedømmet omfatter i alt 73 sogn fordelt på sju prostier: Oslo domprosti, Vestre Aker prosti, Østre Aker prosti, Søndre Aker (tidl. Nordstrand) prosti, Nordre Aker prosti, pluss Asker prosti, Bærum prosti samt Døveprostiet (som gjelder hele landet). |
| + | |||
| + | Oslo bispedømme ledes av Oslo bispedømmeråd og administreres av biskop og biskopens stab. Bispedømmerådet består av biskopen, sju leke medlemmer valgt av kirkemedlemmene i bispedømme (ved Kirkevalget som finner sted samtidig med kommunevalget), en lek valgt representant fra Døvemenighetene, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet, en prest valgt av prestene i bispedømmet. Medlemmene av bispedømmerådet er også medlemmer av kirkens øverste nasjonale organ, Kirkemøtet. | ||
| + | |||
| + | Ved valget av de sju leke medlemmene i 2015 og i 2017 kunne kirkemedlemmene velge mellom to lister, Nominasjonskomiteens og Åpen folkekirkes liste. | ||
'''''Historikk.''''' Oslo bispedømme ble opprettet under Olav Kyrre (ca. 1075). Til bispedømmet hørte fra først av også Opplandene, som ble skilt ut som eget bispedømme med bispesete i Hamar fra 1153 (nedlagt etter reformasjonen). Oslo bispedømme omfattet fra midten av 1500-tallet det meste av Østlandet (med unntak av Hallingdal, som sorterte under biskopen i Bergen). I nyere tid er følgende bispedømmer skilt ut fra Oslo: Hamar (1864), Tunsberg (1948), Borg (1969). | '''''Historikk.''''' Oslo bispedømme ble opprettet under Olav Kyrre (ca. 1075). Til bispedømmet hørte fra først av også Opplandene, som ble skilt ut som eget bispedømme med bispesete i Hamar fra 1153 (nedlagt etter reformasjonen). Oslo bispedømme omfattet fra midten av 1500-tallet det meste av Østlandet (med unntak av Hallingdal, som sorterte under biskopen i Bergen). I nyere tid er følgende bispedømmer skilt ut fra Oslo: Hamar (1864), Tunsberg (1948), Borg (1969). | ||
Revisjonen fra 12. sep. 2019 kl. 11:29
Oslo bispedømme, St. Halvards plass 3, til 1919 Christiania stift, omfatter Oslo by og Asker og Bærum kommuner i Akershus (Viken). Bispedømmet omfatter i alt 73 sogn fordelt på sju prostier: Oslo domprosti, Vestre Aker prosti, Østre Aker prosti, Søndre Aker (tidl. Nordstrand) prosti, Nordre Aker prosti, pluss Asker prosti, Bærum prosti samt Døveprostiet (som gjelder hele landet).
Oslo bispedømme ledes av Oslo bispedømmeråd og administreres av biskop og biskopens stab. Bispedømmerådet består av biskopen, sju leke medlemmer valgt av kirkemedlemmene i bispedømme (ved Kirkevalget som finner sted samtidig med kommunevalget), en lek valgt representant fra Døvemenighetene, en lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet, en prest valgt av prestene i bispedømmet. Medlemmene av bispedømmerådet er også medlemmer av kirkens øverste nasjonale organ, Kirkemøtet.
Ved valget av de sju leke medlemmene i 2015 og i 2017 kunne kirkemedlemmene velge mellom to lister, Nominasjonskomiteens og Åpen folkekirkes liste.
Historikk. Oslo bispedømme ble opprettet under Olav Kyrre (ca. 1075). Til bispedømmet hørte fra først av også Opplandene, som ble skilt ut som eget bispedømme med bispesete i Hamar fra 1153 (nedlagt etter reformasjonen). Oslo bispedømme omfattet fra midten av 1500-tallet det meste av Østlandet (med unntak av Hallingdal, som sorterte under biskopen i Bergen). I nyere tid er følgende bispedømmer skilt ut fra Oslo: Hamar (1864), Tunsberg (1948), Borg (1969).
Biskoper i Oslo, se tabellen. Se også artikler om den gamle og den nye Bispegården.
BISKOPER I OSLO BISPEDØMME
| ca. 1049 | Asgaut |
| Torolv | |
| Aslak | |
| Geirard | |
| ca. 1125 | Koll Torkilsson |
| Peter | |
| –1157 | Vilhelm |
| 1161–70 | Torstein |
| 1170–90 | Helge |
| 1190–1225 | Nikolas Arnesson |
| 1226–44 | Orm |
| 1247–48 | Torkil |
| 1248–66 | Håkon |
| 1267–87 | Andres |
| 1288–1303 | Øyvind |
| 1304–22 | Helge |
| 1322–51 | Salomon Toraldesson |
| 1352 | Gyrd Aslesson |
| 1352–58 | Sigfrid Hennekesson (?) |
| 1359–70 | Hallvard Bjarnesson |
| 1372–85 | Jon |
| 1386–1407 | Øystein Aslaksson |
| 1407 | Aslak Harniktsson Bolt |
| 1407–20 | Jakob Knutsson |
| 1420–52 | Jens Jakobsson |
| 1453–83 | Gunnar Tjostulvsson Holk |
| 1483–88 | Nils Audunsson Kalib |
| 1489–1505 | Herlaug Vigleiksson Korning |
| 1505–06 | Torkil Jensson |
| 1506–21 | Anders Mus |
| 1521–24 | Hans Mule |
| 1525–45 | Hans Ræv |
| 1545–48 | Anders Madssøn |
| 1548–80 | Frants Claussøn Berg |
| 1580–1600 | Jens Nilssøn |
| 1601–07 | Anders Bendssøn Dal |
| 1607–17 | Niels Claussøn Senning |
| 1617–39 | Niels Simonssøn Glostrup |
| 1639–46 | Oluf Boesen |
| 1646–64 | Henning Eggertssøn Stockfleth |
| 1664–99 | Hans Rosing |
| 1700–12 | Hans Munch |
| 1713–30 | Bartholomæus Deichman |
| 1730–38 | Peder Hersleb |
| 1738–58 | Niels Dorph |
| 1758–72 | Frederik Nannestad |
| 1773–1804 | Christen Schmidt |
| 1805–22 | Fredrik Julius Bech |
| 1823–45 | Christian Sørenssen |
| 1846–74 | Jens Lauritz Arup |
| 1875–93 | Carl Peter Parelius Essendrop |
| 1893–96 | Fredrik Wilhelm Klumpp Bugge |
| 1896–1912 | Anton Christian Bang |
| 1912–22 | Jens Frølich Tandberg |
| 1922–37 | Johan Peter Lunde |
| 1937–51 | Eivind Berggrav |
| 1951–68 | Johannes Smemo |
| 1968–72 | Fridtjov Søiland Birkeli |
| 1972–77 | Kaare Støylen |
| 1977–98 | Andreas Aarflot |
| 1998–2005 | Gunnar Stålsett |
| 2005–17 | Ole Christian Mælen Kvarme |
| 2017– | Kari Veiteberg |