Forskjell mellom versjoner av «Nordraak-statuen»

Revisjonen fra 3. feb. 2020 kl. 17:50

Nordraak-statuen, portrettstatue i kleberstein av Rikard Nordraak (1842–1866) på Nordraaks plass, utført av Gustav Vigeland og avduket 17. mai 1911. Statueprosjektet kom i stand på initiativ av Edvard Grieg, som ønsket en statue av sin alt for tidlig døde venn og komponistkollega. Stauen ble hugd i høyt relieff på en bautalignende klebersteinsblokk. Først grovhugd i Norsk Kleber i Bispegata, deretter finhugd av Vigeland selv i atelieret på Hammersborg. Nordraak er fremstilt stående i frakk. Men arbeidet trakk i langdrag, og ble ikke ferdig før Griegs død i 1907. Det var atskillig diskusjon om plasseringen, men etter forslag fra Vigeland ble den lille plassen i Wergelandsveien nedenfor Grotten valgt.

Da monteringen nærmet seg, spurte Vigeland prosjektkomiteen om det var greit at han laget et gitter rundt monumentet. Det ble bifalt. Det han laget var imidlertid ikke et vanlig smijernsstakitt, men et jugendpreget smijernsgjerde bestående av kjempende øgler eller drager. Dette var første gang Vigeland kombinerte skulptur og smijernsarbeider. Resultatet ble slående og gjorde at det hele ble et lite anlegg med trapp opp og to store, lenkede smijernsskjelettøgler på hver side. Den ene har langt skjegg, og skal i følge Vigeland selv forestille Christian Krohg. Smijernsdragene har ikke noe med Rikard Nordraak å gjøre. De er et uttrykk for Vigelands fantasi, og gjør monumentet til et helhetlig og nyskapende verk og noe mer enn bare en frakkemann-skulptur, riktignok med god portrettlikhet,

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Nordraak-statuen''', portrettstatue i kleberstein av Rikard Nordraak (1842–1866) på [[Nordraaks plass]], utført av Gustav Vigeland og avduket 17. mai 1911.
+'''Nordraak-statuen''', portrettstatue i kleberstein av Rikard Nordraak (1842–1866) på [[Nordraaks plass]], utført av Gustav Vigeland og avduket 17. mai 1911. Statueprosjektet kom i stand på initiativ av Edvard Grieg, som ønsket en statue av sin alt for tidlig døde venn og komponistkollega. Stauen ble hugd i høyt relieff på en bautalignende klebersteinsblokk. Først grovhugd i Norsk Kleber i [[Bispegata|Bispegata,]] deretter finhugd av Vigeland selv i atelieret på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]]. Nordraak er fremstilt stående i frakk. Men arbeidet trakk i langdrag, og ble ikke ferdig før Griegs død i 1907. Det var atskillig diskusjon om plasseringen, men etter forslag fra Vigeland ble den lille plassen i [[Wergelandsveien]] nedenfor [[Grotten]] valgt.
-Statueprosjektet kom i stand på initiativ av Edvard Grieg, som ønsket en statue av sin alt for tidlig døde venn og komponistkollega. Stauen ble hugd i høyt relieff på en bautalignende klebersteinsblokk. Først grovhugd i Norsk Kleber i [[Bispegata|Bispegata,]] deretter finhugd av Vigeland selv i atelieret på [[Hammersborg (strøk)|Hammersborg]]. Nordraak er fremstilt stående i frakk. Men arbeidet trakk i langdrag, og ble ikke ferdig før Griegs død i 1907. Det var atskillig diskusjon om plasseringen, men etter forslag fra Vigeland ble den lille plassen i [[Wergelandsveien]] nedenfor [[Grotten]] valgt.
+Da monteringen nærmet seg, spurte Vigeland prosjektkomiteen om det var greit at han laget et gitter rundt monumentet. Det ble bifalt. Det han laget var imidlertid ikke et vanlig smijernsstakitt, men et jugendpreget smijernsgjerde bestående av kjempende øgler eller drager. Dette var første gang Vigeland kombinerte skulptur og smijernsarbeider. Resultatet ble slående og gjorde at det hele ble et lite anlegg med trapp opp og to store, lenkede smijernsskjelettøgler på hver side. Den ene har langt skjegg, og skal i følge Vigeland selv forestille Christian Krohg. Smijernsdragene har ikke noe med Rikard Nordraak å gjøre. De er et uttrykk for Vigelands fantasi, og gjør monumentet til et helhetlig og nyskapende verk og noe mer enn bare en frakkemann-skulptur, riktignok med god portrettlikhet,
-Da monteringen nærmet seg, spurte Vigeland prosjektkomiteen om det var greit at han laget et gitter rundt monumentet. Det han laget var imidlertid ikke et vanlig smijernsstakitt, men et jugendpreget smijernsgjerde bestående av kjempende øgler eller drager. Dette var første gang Vigeland kombinerte skulptur og smijernsarbeider. Resultatet ble slående og gjorde at det hele ble et lite anlegg med trapp opp og to store, lenkede smijernsskjelettøgler på hver side. Den ene har langt skjegg, og skal i følge Vigeland selv forestille Christian Krohg. Smijernsdragene har ikke noe med Rikard Nordraak å gjøre, men er et uttrykk for Vigelands fantasi, og gjør monumentet til noe mer enn bare en frakkemann-skulptur, riktignok med god portrett likhet, til et fantasifullt, helhetlig verk.
 [[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]]