Forskjell mellom versjoner av «Oscarshall»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart(9 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Oscarshall''', kongelig lystslott ved [[Frognerkilen]] på [[Bygdøy]], oppført 1847–52 av den danske arkitekt J. H. Nebelong etter oppdrag av kong Oscar 1. | + | [[Fil:Oscarshall i Bygdoy.jpg|miniatyr|504x504pk|''Oscarshall med parkanlegget nedover mot Frognerkilen. Foto: Norwegenstube. Creative Commons'' ]] |
+ | '''Oscarshall''', kongelig lystslott ved [[Frognerkilen]] på [[Bygdøy]], oppført 1847–52 på den tidligere [[Bøllingløkken]] av den danske arkitekt J. H. Nebelong etter oppdrag av kong Oscar 1, som var konge 1844–59. Den ble solgt av etterfølgeren Karl 4 (1859–72) til staten 1863, men har siden stått til den regjerende konges disposisjon. Byggestilen, en engelskinspirert borgarkitektur med sengotisk tudorpreg, er i tråd med tidens romantiske arkitekturoppfatning. Foruten den uregelmessige treetasjes hovedbygningen med loggiaer og tårn, og en åpen portikus som eneste forbindelse til spisesalen, består anlegget av en park med fontene og en sekskantet åpen paviljong samt kavalérbygning med brygge nede ved Frognerkilen. | ||
Slottets interiører er et monument over norsk billedkunst og brukskunst omkring 1850, og viser bl.a. bruk av «moderne» materialer som sink og sement. Her finnes Adolph Tidemands medaljongserie «Norsk bondeliv», norske landskaper av Hans Gude og Joachim Frich, en serie sinkstatuetter av gamle norske konger, utført av Hans Michelsen, og Christopher Borchs relieffmedaljonger med motiver fra «Fridtjofs saga». | Slottets interiører er et monument over norsk billedkunst og brukskunst omkring 1850, og viser bl.a. bruk av «moderne» materialer som sink og sement. Her finnes Adolph Tidemands medaljongserie «Norsk bondeliv», norske landskaper av Hans Gude og Joachim Frich, en serie sinkstatuetter av gamle norske konger, utført av Hans Michelsen, og Christopher Borchs relieffmedaljonger med motiver fra «Fridtjofs saga». | ||
− | Slottet er fredet og ble restaurert 1928, 1957, i 1990-årene og 2005–09. Oscarshall ble stengt 2005 og fullstendig restaurert og pusset opp. Det ble gjenåpnet 2009, da det bl.a. fikk tilbake sin opprinnelige farge på fasaden. Det er | + | Slottet er fredet og ble restaurert 1928, 1957, i 1990-årene og 2005–09. Oscarshall ble stengt 2005 og fullstendig restaurert og pusset opp. Det ble gjenåpnet 2009, da det bl.a. fikk tilbake sin opprinnelige farge på fasaden. Det er museum og åpent for publikum. |
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
+ | {{#coordinates:primary|59.910196028639575|10.692304372787476|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
+ | [[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]] | ||
+ | [[Kategori:Bydel Frogner]] |
Nåværende revisjon fra 31. okt. 2020 kl. 19:01
Oscarshall, kongelig lystslott ved Frognerkilen på Bygdøy, oppført 1847–52 på den tidligere Bøllingløkken av den danske arkitekt J. H. Nebelong etter oppdrag av kong Oscar 1, som var konge 1844–59. Den ble solgt av etterfølgeren Karl 4 (1859–72) til staten 1863, men har siden stått til den regjerende konges disposisjon. Byggestilen, en engelskinspirert borgarkitektur med sengotisk tudorpreg, er i tråd med tidens romantiske arkitekturoppfatning. Foruten den uregelmessige treetasjes hovedbygningen med loggiaer og tårn, og en åpen portikus som eneste forbindelse til spisesalen, består anlegget av en park med fontene og en sekskantet åpen paviljong samt kavalérbygning med brygge nede ved Frognerkilen.
Slottets interiører er et monument over norsk billedkunst og brukskunst omkring 1850, og viser bl.a. bruk av «moderne» materialer som sink og sement. Her finnes Adolph Tidemands medaljongserie «Norsk bondeliv», norske landskaper av Hans Gude og Joachim Frich, en serie sinkstatuetter av gamle norske konger, utført av Hans Michelsen, og Christopher Borchs relieffmedaljonger med motiver fra «Fridtjofs saga».
Slottet er fredet og ble restaurert 1928, 1957, i 1990-årene og 2005–09. Oscarshall ble stengt 2005 og fullstendig restaurert og pusset opp. Det ble gjenåpnet 2009, da det bl.a. fikk tilbake sin opprinnelige farge på fasaden. Det er museum og åpent for publikum.