Forskjell mellom versjoner av «Cruisehavn i Oslo»
Linje 2: Linje 2:
 
Storbritannia førte an, både som passasjerer og operatører, med linjerederier som P & O og Orientlinjen, men tyske selskaper kom raskt etter. Under første og andre verdenskrig var de flytende hotellene fraværende i havnebildet, men trafikken innhentet seg forholdsvis raskt både på tyve- og femtitallet. Norske cruiseskip som Amerikalinjens Bergensfjord, Oslofjord, senere også Sagafjord og Vistafjord,  og Bergenske D/S-selskaps Stella Polaris og Meteor var faste gjester, men det var likevel de utenlandske flytende hotellene som dominert bildet. Det største skipet i mellomkrigsårene var den franske amerikalinjens Paris, fra 1951 til 1967 holdt Cunardlinjens Caronia den samme posisjonen med sitt årvisse besøk, deretter Queen Elizabeth 2 fra samme rederi inntil rekorden ble slått av et norsk skip da Norway la til ved foten av Akershus i mai 1980.
 
Storbritannia førte an, både som passasjerer og operatører, med linjerederier som P & O og Orientlinjen, men tyske selskaper kom raskt etter. Under første og andre verdenskrig var de flytende hotellene fraværende i havnebildet, men trafikken innhentet seg forholdsvis raskt både på tyve- og femtitallet. Norske cruiseskip som Amerikalinjens Bergensfjord, Oslofjord, senere også Sagafjord og Vistafjord,  og Bergenske D/S-selskaps Stella Polaris og Meteor var faste gjester, men det var likevel de utenlandske flytende hotellene som dominert bildet. Det største skipet i mellomkrigsårene var den franske amerikalinjens Paris, fra 1951 til 1967 holdt Cunardlinjens Caronia den samme posisjonen med sitt årvisse besøk, deretter Queen Elizabeth 2 fra samme rederi inntil rekorden ble slått av et norsk skip da Norway la til ved foten av Akershus i mai 1980.
  
−
I mangel av bryggeplass lå turistskipene for anker mens passasjerene ble fraktet til og fra land med sjalupper, inntil fullføringen av Akershuskaia i mellomkrigstiden gjorde det mulig for selv store skip å gå direkte til kai, med lettvint gangavstand inn til bykjernen. Sett fra operatørenes og passasjerenes side, har knapt noen by en mer attraktiv fortøyningsplass å tilby de flytende hotellene og deres gjester enn Oslo. Men økningen i både antallet anløp og størrelsen og kapasiteten på skipene har ført til sterk og voksende motstand blant store deler av innbyggerne mot denne plasseringen, både av miljømessige og rent estetiske årsaker.
+
{{Kategori: Sjøfart}}

Revisjonen fra 3. des. 2021 kl. 10:21

Vestlandsfjordene, Nordkapp og midnattssolen var etablerte attraksjoner da Oslo fikk de første besøk av flytende hoteller ved forrige århundreskiftet. Så tidlig som i 1875 arrangerte Cook’s reisebyrå den første rundreise langs norskekysten til Nordkapp med betalende passasjerer – et reisemønster som fortsatt eksisterer. På grunn av beliggenheten har slike turer hatt Bergen som første norske anløpshavn, mens anløp av hovedstaden gjerne har vært knyttet til havner ved Østersjøen. Storbritannia førte an, både som passasjerer og operatører, med linjerederier som P & O og Orientlinjen, men tyske selskaper kom raskt etter. Under første og andre verdenskrig var de flytende hotellene fraværende i havnebildet, men trafikken innhentet seg forholdsvis raskt både på tyve- og femtitallet. Norske cruiseskip som Amerikalinjens Bergensfjord, Oslofjord, senere også Sagafjord og Vistafjord, og Bergenske D/S-selskaps Stella Polaris og Meteor var faste gjester, men det var likevel de utenlandske flytende hotellene som dominert bildet. Det største skipet i mellomkrigsårene var den franske amerikalinjens Paris, fra 1951 til 1967 holdt Cunardlinjens Caronia den samme posisjonen med sitt årvisse besøk, deretter Queen Elizabeth 2 fra samme rederi inntil rekorden ble slått av et norsk skip da Norway la til ved foten av Akershus i mai 1980.

Hentet fra «https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Cruisehavn_i_Oslo&oldid=55726»