Forskjell mellom versjoner av «Døves kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Fagerborggata 12, ligger i tilknytning til det tidligere Husmorforbundets hus, en bolig- og kontorblokk med fasader av rød tegl på hjørnet av Fagerborggata og Suhms gate. D...") |
|||
| (9 mellomliggende revisjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | [[Fil:Døves kirke.jpg|miniatyr|Interiør 1956 fra den gamle Døves kirke i Sofies gate. Foto; Paul A. Røstad/Oslo Museum |419x419pk]] | |
| + | '''Døves kirke''', menighet opprettet 1894. Den hadde tidligere en kirkebygning, Døves kirke, i [[Sofies gate]] 21. Dette var en nygotisk teglsteinsbygning som oppført som bedehus for Den jarlsbergske frimenighet, ble kjøpt av Døveforeningen og ominnredet til kirke for De døves menighet ved at galleriet ble revet og gulvet bygd opp slik at det hellet trinnvis nedover slik at de døve kunne se gudstjenesten. Innviet som De døves kirke 4. nov. 1894 av biskop Klumpp Bugge. I 1917 ble kirken overført fra døveforeningen til De døves menighet. Dette var den første døvekirke i Norden og den første kirke biskop Bugge innviet som biskop i Kristiania. 1897 fikk kirken et orgelharmonium, og noen år senere et nytt og bedre orgel. 1908 ble det vedtatt å utsmykke kirken. Emanuel Vigeland utarbeidet et utkast og ledet arbeidet. Det kom bibeltekst på veggen flere steder, og i 1912 fikk kirken altertavle «Den gode hyrde» malt av Helga Ring Reusch. Dette bildet ble tatt med til den nye [[Døvekirken]] i [[Fagerborggata]] og plassert på galleriet der. Salmetavler fra 1951 utført av Enevold Thømt. | ||
| − | + | Under den annen verdenskrig hadde Hjemmefronten et våpenlager på loftet i kirken. Kirkebygget ble revet 1981. | |
| − | + | {{#coordinates:primary|59.922930|10.735653|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | |
| − | + | [[Kategori:Tidligere kirker]] | |
| − | = | ||
| − | |||
| − | [[ | ||
Nåværende revisjon fra 11. jun. 2022 kl. 09:49
Døves kirke, menighet opprettet 1894. Den hadde tidligere en kirkebygning, Døves kirke, i Sofies gate 21. Dette var en nygotisk teglsteinsbygning som oppført som bedehus for Den jarlsbergske frimenighet, ble kjøpt av Døveforeningen og ominnredet til kirke for De døves menighet ved at galleriet ble revet og gulvet bygd opp slik at det hellet trinnvis nedover slik at de døve kunne se gudstjenesten. Innviet som De døves kirke 4. nov. 1894 av biskop Klumpp Bugge. I 1917 ble kirken overført fra døveforeningen til De døves menighet. Dette var den første døvekirke i Norden og den første kirke biskop Bugge innviet som biskop i Kristiania. 1897 fikk kirken et orgelharmonium, og noen år senere et nytt og bedre orgel. 1908 ble det vedtatt å utsmykke kirken. Emanuel Vigeland utarbeidet et utkast og ledet arbeidet. Det kom bibeltekst på veggen flere steder, og i 1912 fikk kirken altertavle «Den gode hyrde» malt av Helga Ring Reusch. Dette bildet ble tatt med til den nye Døvekirken i Fagerborggata og plassert på galleriet der. Salmetavler fra 1951 utført av Enevold Thømt.
Under den annen verdenskrig hadde Hjemmefronten et våpenlager på loftet i kirken. Kirkebygget ble revet 1981.