Forskjell mellom versjoner av «Hausmannsgatens bedehus»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Hausmannsgatens bedehus,''' tidligere bedehus som lå i [[Hausmanns gate]] 23, et nygotisk bygg fra 1865 | + | '''Hausmannsgatens bedehus,''' tidligere bedehus som lå i [[Hausmanns gate]] 23, et nygotisk bygg fra 1865. Det første kristelige forsamlingshus av typen bedehus i Oslo. I 1870-årene hadde pastor Storjohann på søndager morgenandakter her inntil [[Kulturkirken Jakob|Jakob kirke]] sto ferdig. Bedehuset var reist av «Broderkretsen», en pietistisk farget fromhetsbevegelse med opphav i Herrnhut, men med medlemmer fra Enerhaugen Samfund og Kristiania Indremisjon (Kirkens Bymisjon). Bygget var finansiert av overskudd fra bladet "For Fattig og Rik" (grunnlagt 1848) Bladet fikk sin redaksjon her. En stor møtesal med galleri og leilighet for vaktmester. En lillesal innredet i 2.etasje 1868. Ynglingen (KFUK) ble stiftet her 1869. I 2. etasje var det en periode barnebibliotek. |
| − | Bedehuset var, sammen med Kristiania Arbeidersamfund | + | Bedehuset var, sammen med Kristiania Arbeidersamfund, de to største forsamlingslokalene i Kristiania (Oslo) fram til [[Calmeyergatens Misjonshus|Calmeyergatens misjonshus]] sto ferdig. Da kong Oscar 2 og dronning Sophie ble kronet i Norge 1873, fikk 400 fattige gjester kroningsmiddag med taler og andakt i bedehuset. Albert Lunde hadde vekkelsesmøter både her og i [[Calmeyergatens Misjonshus|Calmeyergatens misjonshus]] rundt 1905. Hausmannsgatens bedehus var i bruk som forsamlingslokale til 1947 da det ble solgt og bygget om til trykkeri for avisen [[Vårt Land]]. Det lille, gamle pneumatiske orgelet fra storsalen ble flyttet til [[Nordmarkskapellet]]. Huset ble revet 2001. |
| − | |||
| − | Da kong Oscar 2 og dronning Sophie ble kronet i Norge 1873, fikk 400 fattige gjester | ||
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
{{#coordinates:primary|59.917219|10.754803|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.917219|10.754803|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
| − | |||
Revisjonen fra 19. jan. 2023 kl. 15:09
Hausmannsgatens bedehus, tidligere bedehus som lå i Hausmanns gate 23, et nygotisk bygg fra 1865. Det første kristelige forsamlingshus av typen bedehus i Oslo. I 1870-årene hadde pastor Storjohann på søndager morgenandakter her inntil Jakob kirke sto ferdig. Bedehuset var reist av «Broderkretsen», en pietistisk farget fromhetsbevegelse med opphav i Herrnhut, men med medlemmer fra Enerhaugen Samfund og Kristiania Indremisjon (Kirkens Bymisjon). Bygget var finansiert av overskudd fra bladet "For Fattig og Rik" (grunnlagt 1848) Bladet fikk sin redaksjon her. En stor møtesal med galleri og leilighet for vaktmester. En lillesal innredet i 2.etasje 1868. Ynglingen (KFUK) ble stiftet her 1869. I 2. etasje var det en periode barnebibliotek.
Bedehuset var, sammen med Kristiania Arbeidersamfund, de to største forsamlingslokalene i Kristiania (Oslo) fram til Calmeyergatens misjonshus sto ferdig. Da kong Oscar 2 og dronning Sophie ble kronet i Norge 1873, fikk 400 fattige gjester kroningsmiddag med taler og andakt i bedehuset. Albert Lunde hadde vekkelsesmøter både her og i Calmeyergatens misjonshus rundt 1905. Hausmannsgatens bedehus var i bruk som forsamlingslokale til 1947 da det ble solgt og bygget om til trykkeri for avisen Vårt Land. Det lille, gamle pneumatiske orgelet fra storsalen ble flyttet til Nordmarkskapellet. Huset ble revet 2001.