Forskjell mellom versjoner av «Effata»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Effata bedehus.jpg|miniatyr|Effata bedehus, senere Sagene menighetshus fotografert ca 1935 av Anders B. Wilse / Oslo Bymuseum]] | [[Fil:Effata bedehus.jpg|miniatyr|Effata bedehus, senere Sagene menighetshus fotografert ca 1935 av Anders B. Wilse / Oslo Bymuseum]] | ||
| + | [[Fil:Effata bedehus store sal.jpg|miniatyr|363x363pk|Store sal i Effata bedehus/Sagene menighetshus. Foto ca. 1935: Anders B. Wilse / Oslo Bymuseum]] | ||
'''Effata''', [[Maridalsveien]] 176, bedehus, senere menighetshus for Sagene menighet, reist etter initiativ av daværende sekretær i Christiania Indremission, pastor J. C. H. Storjohann, og finansiert av den lokale befolkning ved gaver og kollekter (ark. Eckhoff). Kommunen (magistraten) ga en tre etasjes pakk-bod som materiale til det panelte bindingsverksbygget. Bedehuset som var en stor to og en halv etasjes bygning, ble innviet palmesøndag 1876. Bygningen, som i mange år var «til stor velsignelse for arbeiderbefolkningen», ble leiet av kommunene som interimskirke og utstyrt med orgel og alter da Sagene menighet ble opprettet 1880 og til [[Sagene kirke]] kirke sto ferdig 1891. Samtidig fortsatte Indremisjonen sin virksomhet der, og det ble et viktig samlingshus på Bjølsen og Sagene. Her ble "Effata Arbejderforening" stiftet 1893, huset var viktig for etableringen av Bjølsen ungdomskorps 1929, og her ble det utdelt suppe under 2. verdenskrig bl.a., men også brukt til kaninutstilling for å skaffe vedlikeholdsmidler. Etter krigen forfalt likevel huset; ble solgt tilbake til Oslo Indremisjon og revet 1965. | '''Effata''', [[Maridalsveien]] 176, bedehus, senere menighetshus for Sagene menighet, reist etter initiativ av daværende sekretær i Christiania Indremission, pastor J. C. H. Storjohann, og finansiert av den lokale befolkning ved gaver og kollekter (ark. Eckhoff). Kommunen (magistraten) ga en tre etasjes pakk-bod som materiale til det panelte bindingsverksbygget. Bedehuset som var en stor to og en halv etasjes bygning, ble innviet palmesøndag 1876. Bygningen, som i mange år var «til stor velsignelse for arbeiderbefolkningen», ble leiet av kommunene som interimskirke og utstyrt med orgel og alter da Sagene menighet ble opprettet 1880 og til [[Sagene kirke]] kirke sto ferdig 1891. Samtidig fortsatte Indremisjonen sin virksomhet der, og det ble et viktig samlingshus på Bjølsen og Sagene. Her ble "Effata Arbejderforening" stiftet 1893, huset var viktig for etableringen av Bjølsen ungdomskorps 1929, og her ble det utdelt suppe under 2. verdenskrig bl.a., men også brukt til kaninutstilling for å skaffe vedlikeholdsmidler. Etter krigen forfalt likevel huset; ble solgt tilbake til Oslo Indremisjon og revet 1965. | ||
[[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
{{#coordinates:primary|59.940164|10.759354|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.940164|10.759354|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
Revisjonen fra 26. feb. 2024 kl. 15:20
Effata, Maridalsveien 176, bedehus, senere menighetshus for Sagene menighet, reist etter initiativ av daværende sekretær i Christiania Indremission, pastor J. C. H. Storjohann, og finansiert av den lokale befolkning ved gaver og kollekter (ark. Eckhoff). Kommunen (magistraten) ga en tre etasjes pakk-bod som materiale til det panelte bindingsverksbygget. Bedehuset som var en stor to og en halv etasjes bygning, ble innviet palmesøndag 1876. Bygningen, som i mange år var «til stor velsignelse for arbeiderbefolkningen», ble leiet av kommunene som interimskirke og utstyrt med orgel og alter da Sagene menighet ble opprettet 1880 og til Sagene kirke kirke sto ferdig 1891. Samtidig fortsatte Indremisjonen sin virksomhet der, og det ble et viktig samlingshus på Bjølsen og Sagene. Her ble "Effata Arbejderforening" stiftet 1893, huset var viktig for etableringen av Bjølsen ungdomskorps 1929, og her ble det utdelt suppe under 2. verdenskrig bl.a., men også brukt til kaninutstilling for å skaffe vedlikeholdsmidler. Etter krigen forfalt likevel huset; ble solgt tilbake til Oslo Indremisjon og revet 1965.