Forskjell mellom versjoner av «Elsero»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (bildekred) |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Elsero2.JPG|miniatyr|500x500pk| | + | [[Fil:Elsero2.JPG|miniatyr|500x500pk|Villa Elsero fotografert i 2008. Foto: Helge Høifødt / Oslo byleksikon]] |
| − | '''Elsero,''' [[Arnstein Arnebergs vei]] 3, stor toetasjes praktvilla i pusset tegl med gråsteinssokkel, preget av nordisk nyrenessanse, oppført 1918–23 (ark. Arnstein Arneberg) for fabrikkeier Wilhelm Mustad (1877–1961). Den er trolig Arnebergs mest kjente villa og et hovedverk innen norsk villaarkitektur. I tillegg til hoveddelen består bygningen av to sidefløyer i en etasje omkring en tidligere rosengård begrenset av en mur mot sørvest. Stuen har veggdekorasjoner av Alf Rolfsen. Tildelt [[Houens diplom]] 1927. Eiendommen hadde før krigen en stor hage med tennisbane, som nå er bebygd med lavblokker. | + | |
| + | '''Elsero,''' [[Arnstein Arnebergs vei]] 3, stor toetasjes praktvilla i pusset tegl med gråsteinssokkel, preget av nordisk nyrenessanse, oppført 1918–23 (ark. Arnstein Arneberg) for fabrikkeier Wilhelm Mustad (1877–1961) og hans kone Else. Den er trolig Arnebergs mest kjente villa og et hovedverk innen norsk villaarkitektur. I tillegg til hoveddelen består bygningen av to sidefløyer i en etasje omkring en tidligere rosengård begrenset av en mur mot sørvest. Stuen har veggdekorasjoner av Alf Rolfsen, Else Mustads bror. Tildelt [[Houens diplom]] 1927. Eiendommen hadde før krigen en stor hage med tennisbane, som nå er bebygd med lavblokker. | ||
Villaen ble under krigen rekvirert og tatt i bruk som sykepleierskole for Det tyske Røde Kors, og her fikk jenter som hadde vervet seg som sykesøstre utdannelse, før de ble sendt til Tyskland for å pleie sårede tyske soldater. Mange av dem ble sendt videre til Østfronten, de ble derfor senere kalt «frontsøstre» og etter krigen straffet som landsforrædere. Etter Hanna Kvanmos bok «Dommen», utgitt 1990, ble det debatt om hvordan «frontsøstrene» var blitt behandlet. På bakgrunn av dette kom Norges Røde Kors med en formell beklagelse av behandlingen «frontsøstrene» hadde fått etter krigen. | Villaen ble under krigen rekvirert og tatt i bruk som sykepleierskole for Det tyske Røde Kors, og her fikk jenter som hadde vervet seg som sykesøstre utdannelse, før de ble sendt til Tyskland for å pleie sårede tyske soldater. Mange av dem ble sendt videre til Østfronten, de ble derfor senere kalt «frontsøstre» og etter krigen straffet som landsforrædere. Etter Hanna Kvanmos bok «Dommen», utgitt 1990, ble det debatt om hvordan «frontsøstrene» var blitt behandlet. På bakgrunn av dette kom Norges Røde Kors med en formell beklagelse av behandlingen «frontsøstrene» hadde fått etter krigen. | ||
Nåværende revisjon fra 17. apr. 2024 kl. 20:10
Elsero, Arnstein Arnebergs vei 3, stor toetasjes praktvilla i pusset tegl med gråsteinssokkel, preget av nordisk nyrenessanse, oppført 1918–23 (ark. Arnstein Arneberg) for fabrikkeier Wilhelm Mustad (1877–1961) og hans kone Else. Den er trolig Arnebergs mest kjente villa og et hovedverk innen norsk villaarkitektur. I tillegg til hoveddelen består bygningen av to sidefløyer i en etasje omkring en tidligere rosengård begrenset av en mur mot sørvest. Stuen har veggdekorasjoner av Alf Rolfsen, Else Mustads bror. Tildelt Houens diplom 1927. Eiendommen hadde før krigen en stor hage med tennisbane, som nå er bebygd med lavblokker.
Villaen ble under krigen rekvirert og tatt i bruk som sykepleierskole for Det tyske Røde Kors, og her fikk jenter som hadde vervet seg som sykesøstre utdannelse, før de ble sendt til Tyskland for å pleie sårede tyske soldater. Mange av dem ble sendt videre til Østfronten, de ble derfor senere kalt «frontsøstre» og etter krigen straffet som landsforrædere. Etter Hanna Kvanmos bok «Dommen», utgitt 1990, ble det debatt om hvordan «frontsøstrene» var blitt behandlet. På bakgrunn av dette kom Norges Røde Kors med en formell beklagelse av behandlingen «frontsøstrene» hadde fått etter krigen.
Det har vært atskillig debatt omkring dette huset, om byggingen av blokkene i hagen, om disponeringen av huset og om manglende vedlikehold og lite pietetsfulle moderniseringsarbeider. Elsero ble fredet 1984.