Forskjell mellom versjoner av «Gamle Aker kirkegård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (2 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Gamle Aker kirkegård forsommerWEB.jpg|miniatyr|500x500pk|Gamle Aker kirkegård, forsommer 2020. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani ]] | + | [[Fil:Gamle Aker kirkegård forsommerWEB.jpg|miniatyr|500x500pk|Gamle Aker kirkegård, forsommer 2020. Foto: Sylvi Baardseth Panjwani/Oslo byleksikon ]] |
| − | '''Gamle Aker kirkegård''', [[Akersbakken]] 26, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], har et areal på 12,9 daa. Den eldste delen av kirkegården rundt [[Gamle Aker kirke]] er minst like gammel som kirken fra 1100-tallet. Før 1805 ble også mange gravlagt under kirkens gulv, bl.a. høytstående militære og andre embetsmenn på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Den østre delen ned mot [[Maridalsveien]] ble anlagt 1837 av Aker kommune til | + | '''Gamle Aker kirkegård''', [[Akersbakken]] 26, [[St. Hanshaugen (bydel)|bydel St. Hanshaugen]], har et areal på 12,9 daa. Den eldste delen av kirkegården rundt [[Gamle Aker kirke]] er minst like gammel som kirken fra 1100-tallet. Før 1805 ble også mange gravlagt under kirkens gulv, bl.a. høytstående militære og andre embetsmenn på [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Den østre delen ned mot [[Maridalsveien]] ble anlagt 1837 av Aker kommune til kolera-begravelser, utvidet 1844. 1860 ble kirkegården kjøpt av Christiania kommune, men Aker hadde fortsatt bruksrett. Kirkegården ble utvidet 1918 og 1923, og i 1929 ble et nytt område avsatt til krematorium. Deler av det sist innkjøpte området ble opparbeidet til urnelund 1941–48. |
| − | På kirkegårdens høyeste punkt ble det 1977 anlagt en minnelund for anonyme urnegraver med fellesmonumentet «Sørgende kvinne». Denne statuen ble anskaffet fra Tyskland etter første verdenskrig og prydet i mange år en portal ved Skøyen, til kirkeverge Per Cederblad oppdaget den og gjerne ville ha henne som et verdig minnesmerke over dem som vil stedes til hvile anonymt på kirkegården. Billedhugger og opprinnelsesår ukjent utover at den er tysk og sannsynligvis støpt i flere eksemplarer. [[Fil:Gravsten Hans Nilsen Hauge.jpg|miniatyr|Gravsten til Hans Nielsen Hauge. Foto: Ledang / Oslo | + | På kirkegårdens høyeste punkt ble det 1977 anlagt en minnelund for anonyme urnegraver med fellesmonumentet «Sørgende kvinne». Denne statuen ble anskaffet fra Tyskland etter første verdenskrig og prydet i mange år en portal ved Skøyen, til kirkeverge Per Cederblad oppdaget den og gjerne ville ha henne som et verdig minnesmerke over dem som vil stedes til hvile anonymt på kirkegården. Billedhugger og opprinnelsesår ukjent utover at den er tysk og sannsynligvis støpt i flere eksemplarer. [[Fil:Gravsten Hans Nilsen Hauge.jpg|miniatyr|Gravsten til Hans Nielsen Hauge. Foto: Ledang / Oslo byleksikon|500x500px]]Av personer som er gravlagt på kirkegården, kan nevnes forfatteren og embetsmannen Enevold de Falsen (1755–1808), legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), astronomen professor Christopher Hansteen (1784–1873), statsråd Jørgen Herman Vogt (1784–1862), skolemannen Hans Siewers (1828–1905), pressemannen Lars Holst (1848–1915), maleren Ulrik Hendriksen (1891–1960) og forfatteren Stein Mehren (1935–2017). |
{{#coordinates:primary|59.924239|10.748031|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | {{#coordinates:primary|59.924239|10.748031|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 26. aug. 2024 kl. 12:04
Gamle Aker kirkegård, Akersbakken 26, bydel St. Hanshaugen, har et areal på 12,9 daa. Den eldste delen av kirkegården rundt Gamle Aker kirke er minst like gammel som kirken fra 1100-tallet. Før 1805 ble også mange gravlagt under kirkens gulv, bl.a. høytstående militære og andre embetsmenn på Akershus festning. Den østre delen ned mot Maridalsveien ble anlagt 1837 av Aker kommune til kolera-begravelser, utvidet 1844. 1860 ble kirkegården kjøpt av Christiania kommune, men Aker hadde fortsatt bruksrett. Kirkegården ble utvidet 1918 og 1923, og i 1929 ble et nytt område avsatt til krematorium. Deler av det sist innkjøpte området ble opparbeidet til urnelund 1941–48.
På kirkegårdens høyeste punkt ble det 1977 anlagt en minnelund for anonyme urnegraver med fellesmonumentet «Sørgende kvinne». Denne statuen ble anskaffet fra Tyskland etter første verdenskrig og prydet i mange år en portal ved Skøyen, til kirkeverge Per Cederblad oppdaget den og gjerne ville ha henne som et verdig minnesmerke over dem som vil stedes til hvile anonymt på kirkegården. Billedhugger og opprinnelsesår ukjent utover at den er tysk og sannsynligvis støpt i flere eksemplarer.
Av personer som er gravlagt på kirkegården, kan nevnes forfatteren og embetsmannen Enevold de Falsen (1755–1808), legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824), astronomen professor Christopher Hansteen (1784–1873), statsråd Jørgen Herman Vogt (1784–1862), skolemannen Hans Siewers (1828–1905), pressemannen Lars Holst (1848–1915), maleren Ulrik Hendriksen (1891–1960) og forfatteren Stein Mehren (1935–2017).