Forskjell mellom versjoner av «Joh. Petersen A/S»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Fabrikasjonen omfattet utstyrsvarer, særlig håndklær og dekketøy av lin, bomull og silke, men etter hvert også blåtøysstoffer, skjortestoffer m.m. I nybbygget fra etterkrigstiden hadde man moderne, brede automatisk vevstoler som ble brukt til jacquard- og damaskvevede dekketøyer. Bedriften produserte frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter, men de jacuard-vevede tapet- og dekorasjonsstoffene i lin og kunstsilke stod i en særtsilling. En rekke norske tekstildesignere laget mønstre som gav stor anerkjennelse, og tapeter fra bedriften henger fremdeles i FN-bygningen og i Oslo Rådhus. | Fabrikasjonen omfattet utstyrsvarer, særlig håndklær og dekketøy av lin, bomull og silke, men etter hvert også blåtøysstoffer, skjortestoffer m.m. I nybbygget fra etterkrigstiden hadde man moderne, brede automatisk vevstoler som ble brukt til jacquard- og damaskvevede dekketøyer. Bedriften produserte frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter, men de jacuard-vevede tapet- og dekorasjonsstoffene i lin og kunstsilke stod i en særtsilling. En rekke norske tekstildesignere laget mønstre som gav stor anerkjennelse, og tapeter fra bedriften henger fremdeles i FN-bygningen og i Oslo Rådhus. | ||
| − | Som de andre tekstilfabrikkene i Oslo merket Joh. Petersen A/S den stadig sterkere konkurransen fra lavprisland, og som den siste av de gamle tekstilfabrikkene ble | + | Som de andre tekstilfabrikkene i Oslo merket Joh. Petersen A/S den stadig sterkere konkurransen fra lavprisland, og i 1960 fusjonerte fabrikken med [[Christiania Seildugsfabrik]] til AS ''Fortex''. Men som den siste av de gamle tekstilfabrikkene og den siste av Norges damaskveverier ble denne nedlagt i 1976. Av de fire store fabrikkbygningene til Joh. Petersen er kun den som ligger over fossen, og som nå er fredet, bevart. |
[[Kategori:Tekstilindustri]] | [[Kategori:Tekstilindustri]] | ||
Nåværende revisjon fra 20. des. 2024 kl. 18:14
Joh. Petersen A/S, tidligere lin- og bomullsvarefabrikk på Bryn, grunnlagt i Bergen i 1854 av Johan Petersen (1828–1906). Etter at fabrikken noen år hadde vært på Brumunddal, flyttet Petersen virksomheten til Bryn i 1889. Her hadde han kjøpt fallrettighetene til Brynsfossen i Alnaelva like nedenfor jernbanestasjonen. Her anla han en demning og fikk ført vannet ned til en veveribygning på flaten nedenfor. I 1896 ble det bygd enda en stor bygning. Garnet bedriften brukte, var importert fra bl.a. Sverige, Tyskland og Belgia; eget garnspinneri fikk bedriften i 1914 i en bygning lagt over fossen, men virksomheten var vanskelig å få lønnsom, så linspinneriet ble nedlagt fra 1928. Bygningen som nå er fredet, ble deretter brukt som veveri. Natten mellom 30. november og 1. desember 1944 ble den største av de to eldste veveribygningene fullstendig ødelagt av brann. I 1946 kunne man ta i bruk en ny, moderne veveribygning i tilknytning til den eldre over fossen. Virksomheten ekspanderte, og i 1950-årene hadde bedriften 185 ansatte.
Fabrikasjonen omfattet utstyrsvarer, særlig håndklær og dekketøy av lin, bomull og silke, men etter hvert også blåtøysstoffer, skjortestoffer m.m. I nybbygget fra etterkrigstiden hadde man moderne, brede automatisk vevstoler som ble brukt til jacquard- og damaskvevede dekketøyer. Bedriften produserte frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter, men de jacuard-vevede tapet- og dekorasjonsstoffene i lin og kunstsilke stod i en særtsilling. En rekke norske tekstildesignere laget mønstre som gav stor anerkjennelse, og tapeter fra bedriften henger fremdeles i FN-bygningen og i Oslo Rådhus.
Som de andre tekstilfabrikkene i Oslo merket Joh. Petersen A/S den stadig sterkere konkurransen fra lavprisland, og i 1960 fusjonerte fabrikken med Christiania Seildugsfabrik til AS Fortex. Men som den siste av de gamle tekstilfabrikkene og den siste av Norges damaskveverier ble denne nedlagt i 1976. Av de fire store fabrikkbygningene til Joh. Petersen er kun den som ligger over fossen, og som nå er fredet, bevart.