Forskjell mellom versjoner av «Vestre Grefsen gård»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykartm (KAT flyttet siden Grefsen (gård) 1. Vestre Grefsen til Grefsen (gård) Vestre Grefsen uten å etterlate en omdirigering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Vestre Grefsen, gnr. 73/321 (73/1 i 1903), Glads vei 23. | + | '''Vestre Grefsen''', gård med gnr. 73/321 (73/1 i 1903), [[Glads vei]] 23. Gården var klostergods under cistersienserklosteret på [[Hovedøya]] i 1550-årene. Den ble bondeselveie i 1684, men var senere eid av Christianiaborgere. Den mest kjente var proprietær Fredrik Glad, som eide den fra 1784 til 1840. Glad oppførte en enetasjes hovedbygning med svalgang, og anla ny vei i «smuk linje» fra Store O til Grefsen, den nåværende Morells vei. Det nåværende våningshuset ble bygd 1900 (ark. Harald Olsen). Siste gårdbruker var Ole Andreas Lilloe-Olsen, som døde 1940. Gården ble utparsellert. I 1935 ble våningshuset overtatt av nonneordnen St. Josephsøstrene. Gården hadde to husmannsplasser i 1771: Grefsenstuen og Korsveien. |
Revisjonen fra 1. des. 2017 kl. 12:13
Vestre Grefsen, gård med gnr. 73/321 (73/1 i 1903), Glads vei 23. Gården var klostergods under cistersienserklosteret på Hovedøya i 1550-årene. Den ble bondeselveie i 1684, men var senere eid av Christianiaborgere. Den mest kjente var proprietær Fredrik Glad, som eide den fra 1784 til 1840. Glad oppførte en enetasjes hovedbygning med svalgang, og anla ny vei i «smuk linje» fra Store O til Grefsen, den nåværende Morells vei. Det nåværende våningshuset ble bygd 1900 (ark. Harald Olsen). Siste gårdbruker var Ole Andreas Lilloe-Olsen, som døde 1940. Gården ble utparsellert. I 1935 ble våningshuset overtatt av nonneordnen St. Josephsøstrene. Gården hadde to husmannsplasser i 1771: Grefsenstuen og Korsveien.