Forskjell mellom versjoner av «Dyreliv»
| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | ''' | + | '''Plante- og dyreliv i Oslo.''' |
| − | Oslo er et knutepunkt hvor ulike natur- og landskapstyper møtes, glir over i hverandre og danner en rik og variert natur. Fra fjorden og øyene stiger landet forholdsvis slakt mot nord, gjennom Norges tettest befolkede områder, til de milevide granskogene innenfor, med topper på over 700 moh. Flora og fauna bærer preg av påvirkning fra både kyst- og innlandsklima med middeltemperatur i januar på ca. | + | Oslo er et knutepunkt hvor ulike natur- og landskapstyper møtes, glir over i hverandre og danner en rik og variert natur. Fra fjorden og øyene stiger landet forholdsvis slakt mot nord, gjennom Norges tettest befolkede områder, til de milevide granskogene innenfor, med topper på over 700 moh. Flora og fauna bærer preg av påvirkning fra både kyst- og innlandsklima med middeltemperatur i januar på ca. –4 til –6 °C og en årsnedbør som varierer rundt 750 mm. Relativt høye sommertemperaturer og en noenlunde jevn fordeling av nedbøren i løpet av året, uten noen egen tørkeperiode, gjør de klimatiske forholdene gunstige. I tillegg har bergartene forskjellige egenskaper både når det gjelder mineralinnhold og hardhet. Oslo-området får derfor en biogeografisk lokalisering som gir et optimum for en stor del av floraen og faunaen som finnes i Norge. |
| − | Oslo er en grønn by. Innen kommunen er 65 % av arealet produktiv skog, mens over 70 % er jordbruks-, skogbruks- og friluftsområder samt andre grønne områder som turveier, parker etc. Floraen er svært rik. Over 1200 av landets ca. 2000 arter høyere planter er registrert i kommunen. Få andre steder finnes så mange arter i vår flora innenfor et så lite område. Her finnes mange vegetasjonstyper med svært forskjellig krav til vekstvilkår. Spennvidden er stor, fra artsrike tørre kalkenger og frodige løvskoger på næringsrike bergarter til artsfattige myrer og barskog på grunnfjellsgneisen. Faktisk er tre vegetasjonsregioner representert her: den boreonemorale vegetasjonsregion i de lavere delene, sørboreal og mellomboreal vegetasjonsregion i de midtre og høyereliggende delene. To planter har fått navn etter Oslo: oslosildre, en urt, og osloasal, et lite tre. Byens fylkesblomst er bakkekløver, den vokser bare på Hovedøya. | + | Oslo er en grønn by. Innen kommunen er 65 % av arealet produktiv skog, mens over 70 % er jordbruks-, skogbruks- og friluftsområder samt andre grønne områder som [[Turveier|turveier]], parker etc. Floraen er svært rik. Over 1200 av landets ca. 2000 arter høyere planter er registrert i kommunen. Få andre steder finnes så mange arter i vår flora innenfor et så lite område. Her finnes mange vegetasjonstyper med svært forskjellig krav til vekstvilkår. Spennvidden er stor, fra artsrike tørre kalkenger og frodige løvskoger på næringsrike bergarter til artsfattige myrer og barskog på grunnfjellsgneisen. Faktisk er tre vegetasjonsregioner representert her: den boreonemorale vegetasjonsregion i de lavere delene, sørboreal og mellomboreal vegetasjonsregion i de midtre og høyereliggende delene. To planter har fått navn etter Oslo: oslosildre, en urt, og osloasal, et lite tre. Byens fylkesblomst er ''bakkekløver'', den vokser bare på [[Hovedøya]]. |
| − | Mangfoldigheten og frodigheten i plantelivet finner vi også igjen i dyrelivet. Særlig langs vassdragene, på øyene og på steder hvor den naturlige vegetasjonen har fått være i fred, er det områder med rikt dyreliv. Enkelte arter har tilpasset seg og har sin hovedutbredelse i bykjernen, som brunrotte, gråspurv og bydue. På den andre siden: i de fjerneste delene av Marka er det i de senere årene registrert enkelte streif av bjørn, og gaupe opptrer regelmessig. Det er påvist 45 ville pattedyrarter og over 250 fuglearter i byen. | + | Mangfoldigheten og frodigheten i plantelivet finner vi også igjen i dyrelivet. Særlig langs vassdragene, på øyene og på steder hvor den naturlige vegetasjonen har fått være i fred, er det områder med rikt dyreliv. Enkelte arter har tilpasset seg og har sin hovedutbredelse i bykjernen, som brunrotte, gråspurv og bydue. På den andre siden: i de fjerneste delene av [[Oslomarka|Marka]] er det i de senere årene registrert enkelte streif av bjørn, og gaupe opptrer regelmessig. I marka, først og fremst i [[Østmarka]], er det enkelte ulver. Det er påvist 45 ville pattedyrarter og over 250 fuglearter i byen. |
| − | Mange områder har et unikt plante- og dyreliv eller inneholder landskapselementer som gjør dem verneverdige i lokal, nasjonal eller internasjonal sammenheng. Det gjelder spesielt på øyene og langs fjorden, der mange arter har sin eneste eller en av få forekomster i Norge. Flere av øyene er også viktige hekkeplasser for sjøfugl. I enkelte områder av Marka finnes bestander av gammelskog som er eneste biotop for mange dyre- og plantearter. Flere steder er kulturlandskapet enestående, som f.eks. i Maridalen. Befolkningstettheten, arealbruk og krav om utbygging fører til at mange av de verneverdige områdene er truet, særlig fordi mange av dem er svært små. | + | Mange områder har et unikt plante- og dyreliv eller inneholder landskapselementer som gjør dem verneverdige i lokal, nasjonal eller internasjonal sammenheng. Det gjelder spesielt på øyene og langs fjorden, der mange arter har sin eneste eller en av få forekomster i Norge. Flere av øyene er også viktige hekkeplasser for sjøfugl. I enkelte områder av Marka finnes bestander av gammelskog som er eneste biotop for mange dyre- og plantearter. Flere steder er kulturlandskapet enestående, som f.eks. i [[Maridalen]]. Befolkningstettheten, arealbruk og krav om utbygging fører til at mange av de verneverdige områdene er truet, særlig fordi mange av dem er svært små. |
''[[Oslo Byleksikon|HL]]'' | ''[[Oslo Byleksikon|HL]]'' | ||
| − | |||
[[Kategori:Dyreliv]] | [[Kategori:Dyreliv]] | ||
Nåværende revisjon fra 2. jan. 2020 kl. 15:58
Plante- og dyreliv i Oslo.
Oslo er et knutepunkt hvor ulike natur- og landskapstyper møtes, glir over i hverandre og danner en rik og variert natur. Fra fjorden og øyene stiger landet forholdsvis slakt mot nord, gjennom Norges tettest befolkede områder, til de milevide granskogene innenfor, med topper på over 700 moh. Flora og fauna bærer preg av påvirkning fra både kyst- og innlandsklima med middeltemperatur i januar på ca. –4 til –6 °C og en årsnedbør som varierer rundt 750 mm. Relativt høye sommertemperaturer og en noenlunde jevn fordeling av nedbøren i løpet av året, uten noen egen tørkeperiode, gjør de klimatiske forholdene gunstige. I tillegg har bergartene forskjellige egenskaper både når det gjelder mineralinnhold og hardhet. Oslo-området får derfor en biogeografisk lokalisering som gir et optimum for en stor del av floraen og faunaen som finnes i Norge.
Oslo er en grønn by. Innen kommunen er 65 % av arealet produktiv skog, mens over 70 % er jordbruks-, skogbruks- og friluftsområder samt andre grønne områder som turveier, parker etc. Floraen er svært rik. Over 1200 av landets ca. 2000 arter høyere planter er registrert i kommunen. Få andre steder finnes så mange arter i vår flora innenfor et så lite område. Her finnes mange vegetasjonstyper med svært forskjellig krav til vekstvilkår. Spennvidden er stor, fra artsrike tørre kalkenger og frodige løvskoger på næringsrike bergarter til artsfattige myrer og barskog på grunnfjellsgneisen. Faktisk er tre vegetasjonsregioner representert her: den boreonemorale vegetasjonsregion i de lavere delene, sørboreal og mellomboreal vegetasjonsregion i de midtre og høyereliggende delene. To planter har fått navn etter Oslo: oslosildre, en urt, og osloasal, et lite tre. Byens fylkesblomst er bakkekløver, den vokser bare på Hovedøya.
Mangfoldigheten og frodigheten i plantelivet finner vi også igjen i dyrelivet. Særlig langs vassdragene, på øyene og på steder hvor den naturlige vegetasjonen har fått være i fred, er det områder med rikt dyreliv. Enkelte arter har tilpasset seg og har sin hovedutbredelse i bykjernen, som brunrotte, gråspurv og bydue. På den andre siden: i de fjerneste delene av Marka er det i de senere årene registrert enkelte streif av bjørn, og gaupe opptrer regelmessig. I marka, først og fremst i Østmarka, er det enkelte ulver. Det er påvist 45 ville pattedyrarter og over 250 fuglearter i byen.
Mange områder har et unikt plante- og dyreliv eller inneholder landskapselementer som gjør dem verneverdige i lokal, nasjonal eller internasjonal sammenheng. Det gjelder spesielt på øyene og langs fjorden, der mange arter har sin eneste eller en av få forekomster i Norge. Flere av øyene er også viktige hekkeplasser for sjøfugl. I enkelte områder av Marka finnes bestander av gammelskog som er eneste biotop for mange dyre- og plantearter. Flere steder er kulturlandskapet enestående, som f.eks. i Maridalen. Befolkningstettheten, arealbruk og krav om utbygging fører til at mange av de verneverdige områdene er truet, særlig fordi mange av dem er svært små.