Forskjell mellom versjoner av «Den nye bispegården»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (9 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Bispegården, Den nye | + | [[Fil:Oslo bispegård E.jpg|miniatyr|600x600px|''Den nye bispegården ved Egedes gate i Gamlebyen fotografert i 2008. - Foto Mahlum /Creative Commons'']] |
| + | [[Fil:Bispegården, 1937.jpg|miniatyr|600x600pk|Bispegården med St. Halvards kirkeruiner, 1937. Foto: Anders Wilse Beer / Oslo Museum]] | ||
| + | '''Den nye bispegården''' ligger på [[St. Halvards plass]] 3. Den ble bygget 1883–1884 og var embetsbolig for Oslo biskop til 1985, brukes nå (med inngang fra [[Egedes gate]]) som kontorer og representasjonslokaler for biskopen. | ||
| − | Den | + | ==== Historikk ==== |
| + | I 1554 flyttet biskop Frans Berg (1548–80) ut av sin bispegård (se [[Den gamle bispegården]]) og inn i [[Olavsklosteret]], som etter reformasjonen etter hvert ble uten munker. Etter reformasjonen og i om lag 100 år holdt [[katedralskolen]] til her. 1624 ble østfløyen i klosteret bygd om. Den overlevde [[Bybrannen i 1624|bybrannen]] samme år. | ||
| − | [[ | + | I 1860 ble denne bispegården besluttet revet, men Stortinget vedtok 1882 at residensens middelalderdel skulle bevares og restaureres, mens resten kunne rives. Den nye bispegården i nygotikk ble oppført 1883–1884 etter et forslag utarbeidet av Henrik Thrap-Meyer. Bygningen var embetsbolig for Oslo biskop til 1985, da biskopen flyttet inn i ny embetsbolig i [[Steinliveien]] på Karlsrud. Huset ved [[St. Halvards plass]] med inngang fra [[Egedes gate]] brukes nå som kontorer og representasjonslokaler for biskopen. |
| − | [[Kategori: | + | |
| + | Biskopens embetsbolig i Steinliveien ble fraflyttet av biskop Andreas Aarflot i 1990 og tatt i bruk som prestebolig i Nordstrand menighet. Siden 2000 har [[Blindern gård|Nedre Blindern]] gård (Vestre Aker prestegård) vært bispebolig for Oslo biskop. | ||
| + | [[Kategori:Vernede bygninger]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.90632650000001|10.7695947|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 13. nov. 2020 kl. 08:39
Den nye bispegården ligger på St. Halvards plass 3. Den ble bygget 1883–1884 og var embetsbolig for Oslo biskop til 1985, brukes nå (med inngang fra Egedes gate) som kontorer og representasjonslokaler for biskopen.
Historikk
I 1554 flyttet biskop Frans Berg (1548–80) ut av sin bispegård (se Den gamle bispegården) og inn i Olavsklosteret, som etter reformasjonen etter hvert ble uten munker. Etter reformasjonen og i om lag 100 år holdt katedralskolen til her. 1624 ble østfløyen i klosteret bygd om. Den overlevde bybrannen samme år.
I 1860 ble denne bispegården besluttet revet, men Stortinget vedtok 1882 at residensens middelalderdel skulle bevares og restaureres, mens resten kunne rives. Den nye bispegården i nygotikk ble oppført 1883–1884 etter et forslag utarbeidet av Henrik Thrap-Meyer. Bygningen var embetsbolig for Oslo biskop til 1985, da biskopen flyttet inn i ny embetsbolig i Steinliveien på Karlsrud. Huset ved St. Halvards plass med inngang fra Egedes gate brukes nå som kontorer og representasjonslokaler for biskopen.
Biskopens embetsbolig i Steinliveien ble fraflyttet av biskop Andreas Aarflot i 1990 og tatt i bruk som prestebolig i Nordstrand menighet. Siden 2000 har Nedre Blindern gård (Vestre Aker prestegård) vært bispebolig for Oslo biskop.