Forskjell mellom versjoner av «Grefsen Idrettslag»

 
(3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Grefsen Idrettslag''', stiftet 1918, slått sammen med Disen Ski- & Fotballklubb og Storo Ski- og fotballklubb til nåværende navn 1921. Særlig kjent som skiklubb. Skigenseren var rød med hvit V. I perioden 1923–38 arrangerte klubben «Grefsenløpet», et terrengløp som ble meget populært, men nedlagt da «terrenget» etter hvert ble bebygd. Løpet fortsatte etter krigen som orienteringløp i [[Lillomarka]]. Klubbvirksomheten lå nede i flere år på begynnelsen av 2000-tallet, men startet opp igjen i 2013. To år senere hadde klubben 22 medlemmer, derav seks aktive mellom 10 og 18 år, og var med det e av byens minste klubber. Tidligere drev klubben langrenn, hopp, orientering, håndball (NM for kvinner seks ganger), fotball, bandy og ishockey, nå kun alpint. Mest kjente utøver: Laila Schou Nilsen
+
'''Grefsen Idrettslag''', stiftet 23. mars 1918. I 1925 ble klubben slått sammen med ''Disen Ski- og fotballklubb'', som igjen var en sammenslåing av ''Disen Idrettsforening'' og ''Storo Ski- og fotballklubb''. Klubben het deretter Grefsen IL til aktiviteten nærmest opphørte rundt år 2000. Fra 2013 er det igjen aktivitet i idrettslaget, som har en liten alpingruppe.
 +
 
 +
Grefsen IL var særlig kjent som skiklubb og hadde egen hoppbakke, [[Grefsenbakken]]. Skigenseren var opprinnelig rød med en bred hvit V, senere ble det lagt en smalere blå stripe inni den hvite V'en. I tillegg til langrenn, hopp og slalåm drev klubben orientering, håndball, fotball, bandy og ishockey. Fotballdrakten hadde hvite shorts og rød trøye. Håndballdraktene var helgrønne både for menn og kvinner. Grefsen IL ble norgesmester i håndball for kvinner seks ganger: 1946, 1947, 1948, 1951 og 1957 (utendørs), samt i 1961 (innendørs).  
 +
 
 +
I perioden 1923–38 arrangerte klubben «Grefsenløpet», et terrengløp som ble meget populært, men nedlagt da «terrenget» etter hvert ble bebygd. Løpet fortsatte etter krigen som orienteringsløp i [[Lillomarka]].
 +
 
 +
Mest kjente utøver er Laila Schou Nilsen (1919–98), som representerte Grefsen IL da hun vant OL-bronse i kombinasjonen i Garmisch-Partenkirchen 1936, hvor hun vant utforrennet. Hun var også med på Grefsens lag som vant NM i håndball fire ganger (1946–48, 1951). Laila Schou Nilsen er en av Norges fremste kvinnelige idrettsuttøvere gjennom tidene og den første kvinne som fikk Egebergs ærespris. Hun var også styremedlem i Norges Olympiske Komité 1968–72 og i Norges Idrettsforbund 1965–73.
 +
 
 
[[Kategori:Idrettslag]]
 
[[Kategori:Idrettslag]]
 +
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]

Nåværende revisjon fra 17. okt. 2020 kl. 16:31

Grefsen Idrettslag, stiftet 23. mars 1918. I 1925 ble klubben slått sammen med Disen Ski- og fotballklubb, som igjen var en sammenslåing av Disen Idrettsforening og Storo Ski- og fotballklubb. Klubben het deretter Grefsen IL til aktiviteten nærmest opphørte rundt år 2000. Fra 2013 er det igjen aktivitet i idrettslaget, som har en liten alpingruppe.

Grefsen IL var særlig kjent som skiklubb og hadde egen hoppbakke, Grefsenbakken. Skigenseren var opprinnelig rød med en bred hvit V, senere ble det lagt en smalere blå stripe inni den hvite V'en. I tillegg til langrenn, hopp og slalåm drev klubben orientering, håndball, fotball, bandy og ishockey. Fotballdrakten hadde hvite shorts og rød trøye. Håndballdraktene var helgrønne både for menn og kvinner. Grefsen IL ble norgesmester i håndball for kvinner seks ganger: 1946, 1947, 1948, 1951 og 1957 (utendørs), samt i 1961 (innendørs).

I perioden 1923–38 arrangerte klubben «Grefsenløpet», et terrengløp som ble meget populært, men nedlagt da «terrenget» etter hvert ble bebygd. Løpet fortsatte etter krigen som orienteringsløp i Lillomarka.

Mest kjente utøver er Laila Schou Nilsen (1919–98), som representerte Grefsen IL da hun vant OL-bronse i kombinasjonen i Garmisch-Partenkirchen 1936, hvor hun vant utforrennet. Hun var også med på Grefsens lag som vant NM i håndball fire ganger (1946–48, 1951). Laila Schou Nilsen er en av Norges fremste kvinnelige idrettsuttøvere gjennom tidene og den første kvinne som fikk Egebergs ærespris. Hun var også styremedlem i Norges Olympiske Komité 1968–72 og i Norges Idrettsforbund 1965–73.