Forskjell mellom versjoner av «Observatoriet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Observatoriet''', Det astronomiske observatorium, [[Observatoriegata]] 1. Bygningen ble reist 1831–33 av Chr. H. Grosch som Universitetets første bygning. Den er bygd i pusset tegl i tidens karakteristiske empirestil. | + | [[Fil:Observatoriet i Oslo.jpg|miniatyr|500x500pk|''Observatoriet fotografert i 2018. - Foto Jan-Tore Egge / Creative Commons'']] |
| + | '''Observatoriet''', ''Det astronomiske observatorium'', [[Observatoriegata]] 1. Bygningen ble reist 1831–33 av Chr. H. Grosch som [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] første bygning. Den er bygd i pusset tegl i tidens karakteristiske empirestil. Bygningen ble brukt som astronomisk observatorium til 1935. I de første årene etter opprettelsen av Universitetet tok professor i astronomi, Christopher Hansteen (1784–1873), observasjoner i et skur på [[Vippetangen|Vippetangen,]] senere i lysthuset til sin privatbolig i [[Pilestredet]] 18 ([[Peckelgården]]). Observatoriet som Hansteen flyttet inn i 1833 var reist på en del av den tidligere [[Solli (løkke)|løkken Solli]], som også omfattet området der [[Nasjonalbiblioteket]] nå ligger. I bygningens tårn stod fra 1840 en kikkert som de studerende brukte til å granske himmellegemene. I den såkalte Østpaviljongen stod det fra 1884 en ekvatorialkikkert som ble brukt til demonstrasjoner for publikum om aftenen. | ||
| − | + | Profesor Hansteens datter, Aasta Hansteen (1824–1908), kjent både som maler, forfatter og kvinnesakskvinne, bodde i farens leilighet her 1834–52. | |
| − | + | Da Astrofysisk institutt på [[Blindern (strøk)|Blindern]] stod ferdig 1935, ble virksomheten flyttet dit. Bygningen i Observatoriegata ble deretter brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og senere Norsk Polarinstitutt. Den er nå ominnredet og huset 1964–99 Universitetsbibliotekets musikksamling. 2003–10 holdt Senter for Ibsen-studier til her. Bygningen er fredet. Den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
| − | [[Kategori: | + | [[Kategori:Fredede bygninger]] |
| + | {{#coordinates:primary|59.91294509999999|10.7178981|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 26. nov. 2019 kl. 14:28
Observatoriet, Det astronomiske observatorium, Observatoriegata 1. Bygningen ble reist 1831–33 av Chr. H. Grosch som Universitetets første bygning. Den er bygd i pusset tegl i tidens karakteristiske empirestil. Bygningen ble brukt som astronomisk observatorium til 1935. I de første årene etter opprettelsen av Universitetet tok professor i astronomi, Christopher Hansteen (1784–1873), observasjoner i et skur på Vippetangen, senere i lysthuset til sin privatbolig i Pilestredet 18 (Peckelgården). Observatoriet som Hansteen flyttet inn i 1833 var reist på en del av den tidligere løkken Solli, som også omfattet området der Nasjonalbiblioteket nå ligger. I bygningens tårn stod fra 1840 en kikkert som de studerende brukte til å granske himmellegemene. I den såkalte Østpaviljongen stod det fra 1884 en ekvatorialkikkert som ble brukt til demonstrasjoner for publikum om aftenen.
Profesor Hansteens datter, Aasta Hansteen (1824–1908), kjent både som maler, forfatter og kvinnesakskvinne, bodde i farens leilighet her 1834–52.
Da Astrofysisk institutt på Blindern stod ferdig 1935, ble virksomheten flyttet dit. Bygningen i Observatoriegata ble deretter brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og senere Norsk Polarinstitutt. Den er nå ominnredet og huset 1964–99 Universitetsbibliotekets musikksamling. 2003–10 holdt Senter for Ibsen-studier til her. Bygningen er fredet. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.