Forskjell mellom versjoner av «Hauges Minde»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Ny side: Hauges Minde) |
|||
| (10 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Hauges Minde | + | [[Fil:Hauges Minde.jpg|miniatyr|478x478pk|Hauges Minde fotografert 1946. Fotograf Ukjent/Oslo Museum]] |
| + | '''Hauges Minde''' [[Olaf Ryes plass]] 2, opprinnelig reist som bedehus for Kristiania indremisjon 1875 (Ark. N.S.D. Eckhoff), nå eiet av Oslo kommune og brukt som kunstsenter etter renovering 2010-11. Huset har vært bedehus og interimskirke, skole, kirke, brukt av okkupasjonsmakten under 2.verdenskrig, og som ungdomsherberge, kvinneherberge og krisesenter før dagens bruk som kunstsenter. | ||
| + | |||
| + | ==== Historikk ==== | ||
| + | 1875 - 1880 ''Bedehus og interimskirke for Paulus menighed.'' Huset ble reist etter initiativ av pastor Johan Cordt Harmens, Storjohann, tidligere sjømannsprest og fra 1874 sekretær i Kristiania indremisjon, og fikk navn etter Hans Nielsen Hauge. Storjohann så behovet for kristelig virksomhet i den raskt voksende del av byen, og ville at ikke metodistene skulle være alene om å ha menighetslokaler på Grünerløkken, så han reiste rundt og holdt halvtimes andakter ved alle de store bedriftene og fikk for det av eierne verdien av 15 minutters arbeidstid, og av arbeiderne verdien av 10 minutters matpause i tillegg til at byens teglverk gav murstein. Slik ble bygget finansiert. Det inneholdt forsamlingssal med galleri i de to nederste etasjene og leiligheter i 3. Den nyopprettede (1875) Paulus menighet benyttet bedehuset som interimskirke til Paulus kirke (i dag [[Sofienberg kirke|Sofienberg]] kirke) sto ferdig 1877. Unggutten Edvard Munch forteller at han assisterte Storjohann når han i bedehuset viste datidens lysbilder fra Det hellige land. | ||
| + | |||
| + | 1880-1916 ''Latinskole og bedehus.'' Pastor Storjohann så et udekket behov for skoletilbud for begavede og mindre bemidlede (også eldre) gutter som flyttet inn til byen, og opprettet latinskole for disse 1880 (økonomisk hjulpet av skibsreder Sven Foyn). Han var spesielt opptatt av de som ønsket å kunne studere til prest, og opprettet i tillegg et spesielt presteseminar for å utdanne prester for den norske kirke i USA (1883) inntil dette tilbudet fantes i USA. Fra 1894 ble skolen utvidet med realgymnasium og ble fellesskole for gutter og piker. | ||
| + | |||
| + | 1917-1938 ''Kirke for'' [[Hauge menighet]]''.'' Etter at Hauge menighet etter kgl. res. ble opprettet (utskilt fra Paulus) 1916 gjeldende fra 1917, leiet først kommunen huset for Hauge menighet fra indremisjonen, men i des. 1918 ble det kjøpt av kommunen til dette bruk og ominnredet til kirke og menighetslokaler. Også den nyopprettede Matteus menighet fikk benytte huset til gudstjeneste hver 3.søndag, og til prestekontor. | ||
| + | |||
| + | 1940-1945 Tatt i bruk av okkupasjonsmakten som "Abteiling für Volksaufklärung und Propaganda". | ||
| + | |||
| + | 1938-1983 Kommunal bruk som ungdomsherberge, kvinneherberge og krisesenter | ||
| + | [[Kategori:Bedehus og menighetshus]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.922256|10.758256|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
Nåværende revisjon fra 18. sep. 2023 kl. 14:23
Hauges Minde Olaf Ryes plass 2, opprinnelig reist som bedehus for Kristiania indremisjon 1875 (Ark. N.S.D. Eckhoff), nå eiet av Oslo kommune og brukt som kunstsenter etter renovering 2010-11. Huset har vært bedehus og interimskirke, skole, kirke, brukt av okkupasjonsmakten under 2.verdenskrig, og som ungdomsherberge, kvinneherberge og krisesenter før dagens bruk som kunstsenter.
Historikk
1875 - 1880 Bedehus og interimskirke for Paulus menighed. Huset ble reist etter initiativ av pastor Johan Cordt Harmens, Storjohann, tidligere sjømannsprest og fra 1874 sekretær i Kristiania indremisjon, og fikk navn etter Hans Nielsen Hauge. Storjohann så behovet for kristelig virksomhet i den raskt voksende del av byen, og ville at ikke metodistene skulle være alene om å ha menighetslokaler på Grünerløkken, så han reiste rundt og holdt halvtimes andakter ved alle de store bedriftene og fikk for det av eierne verdien av 15 minutters arbeidstid, og av arbeiderne verdien av 10 minutters matpause i tillegg til at byens teglverk gav murstein. Slik ble bygget finansiert. Det inneholdt forsamlingssal med galleri i de to nederste etasjene og leiligheter i 3. Den nyopprettede (1875) Paulus menighet benyttet bedehuset som interimskirke til Paulus kirke (i dag Sofienberg kirke) sto ferdig 1877. Unggutten Edvard Munch forteller at han assisterte Storjohann når han i bedehuset viste datidens lysbilder fra Det hellige land.
1880-1916 Latinskole og bedehus. Pastor Storjohann så et udekket behov for skoletilbud for begavede og mindre bemidlede (også eldre) gutter som flyttet inn til byen, og opprettet latinskole for disse 1880 (økonomisk hjulpet av skibsreder Sven Foyn). Han var spesielt opptatt av de som ønsket å kunne studere til prest, og opprettet i tillegg et spesielt presteseminar for å utdanne prester for den norske kirke i USA (1883) inntil dette tilbudet fantes i USA. Fra 1894 ble skolen utvidet med realgymnasium og ble fellesskole for gutter og piker.
1917-1938 Kirke for Hauge menighet. Etter at Hauge menighet etter kgl. res. ble opprettet (utskilt fra Paulus) 1916 gjeldende fra 1917, leiet først kommunen huset for Hauge menighet fra indremisjonen, men i des. 1918 ble det kjøpt av kommunen til dette bruk og ominnredet til kirke og menighetslokaler. Også den nyopprettede Matteus menighet fikk benytte huset til gudstjeneste hver 3.søndag, og til prestekontor.
1940-1945 Tatt i bruk av okkupasjonsmakten som "Abteiling für Volksaufklärung und Propaganda".
1938-1983 Kommunal bruk som ungdomsherberge, kvinneherberge og krisesenter