Forskjell mellom versjoner av «Nasjonalbiblioteket»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (3 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre. | '''Nasjonalbiblioteket''', ''NB'', [[Henrik Ibsens gate (ny)|Henrik Ibsens gate]] 110 (tidligere [[Drammensveien]] 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre. | ||
| − | Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. | + | Bygningen i Drammensveien ble oppført for [[Universitetsbiblioteket]] 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939–45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005. I tillegg til lesesaler, utstillingslokaler og seminarrom inneholder også bygningen Kafé Å. |
==== Historikk. ==== | ==== Historikk. ==== | ||
Nasjonalbibliotekets historie begynte med opprettelsen av depotbiblioteket i Mo i Rana 1989, som etter loven av 9. juni samme år skulle ta i mot avleveringspliktige dokumenter, mikroformer, edb-dokumenter, lydfestinger (plater, lydbånd, kassetter), fotografier, filmer, videogrammer og kringkastet materiale. Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet 1994, og i 1999 overtok Nasjonalbiblioteket formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra [[Universitetsbiblioteket]] i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok samtidig Universitetsbibliotekets bygning, mens Universitetsbiblioteket fikk ny bygning på [[Blindern (strøk)|Blindern]]. | Nasjonalbibliotekets historie begynte med opprettelsen av depotbiblioteket i Mo i Rana 1989, som etter loven av 9. juni samme år skulle ta i mot avleveringspliktige dokumenter, mikroformer, edb-dokumenter, lydfestinger (plater, lydbånd, kassetter), fotografier, filmer, videogrammer og kringkastet materiale. Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet 1994, og i 1999 overtok Nasjonalbiblioteket formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra [[Universitetsbiblioteket]] i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok samtidig Universitetsbibliotekets bygning, mens Universitetsbiblioteket fikk ny bygning på [[Blindern (strøk)|Blindern]]. | ||
| − | |||
[[Kategori:Bibliotek]] | [[Kategori:Bibliotek]] | ||
| + | {{#coordinates:primary|59.91422780000001|10.7164739|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
| + | [[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. nov. 2019 kl. 20:05
Nasjonalbiblioteket, NB, Henrik Ibsens gate 110 (tidligere Drammensveien 42), bibliotek med hovedsete i Oslo og Mo i Rana, har som oppgave å samle, registrere, oppbevare og gjøre tilgjengelig den norske litteraturen og produksjonen av informasjon med skrift, lyd eller bilde i alle typer media, og skaffe til veie publikasjoner om Norge utgitt i utlandet. Har til sammen ca. 370 ansatte. Nasjonalbibliotekar siden 2014 er Aslak Sira Myhre.
Bygningen i Drammensveien ble oppført for Universitetsbiblioteket 1914–22 (ark. Holger Sinding-Larsen). Den er utført i naturstein, som er typisk for tidens monumentalbygg. Den øvre trappehallen har dekorasjonen Voluspå (1933) med freskene «Yggdrasil» av Axel Revold (sidefeltet til venstre), «Det moderne ragnarok» av Per Krohg (midtfeltet) og «Den nye jord» av Axel Revold (vindusfeltet). Nedre forhall har takmalerier av Emanuel Vigeland (1913). Vestfløyen ble utvidet 1933 og gav bl.a. plass til nye administrasjonslokaler. 1939–45 kom nybygg mot sør med lesesal og kantine. Etter omfattende rehabilitering og oppførelse av det nye tilbygget «Halvbroren» (ark. ØKAW, Lund & Slaatto, Longva) ble bygningen gjenåpnet i august 2005. I tillegg til lesesaler, utstillingslokaler og seminarrom inneholder også bygningen Kafé Å.
Historikk.
Nasjonalbibliotekets historie begynte med opprettelsen av depotbiblioteket i Mo i Rana 1989, som etter loven av 9. juni samme år skulle ta i mot avleveringspliktige dokumenter, mikroformer, edb-dokumenter, lydfestinger (plater, lydbånd, kassetter), fotografier, filmer, videogrammer og kringkastet materiale. Stillingen som nasjonalbibliotekar ble opprettet 1994, og i 1999 overtok Nasjonalbiblioteket formelt de nasjonalbibliografiske funksjonene fra Universitetsbiblioteket i Oslo. Nasjonalbiblioteket overtok samtidig Universitetsbibliotekets bygning, mens Universitetsbiblioteket fikk ny bygning på Blindern.