Forskjell mellom versjoner av «Egebergløkken»
(Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Egebergløkken''', [[Akersveien]] 26, også kalt «Udsigten». Eiendommen ble kjøpt og bebygd av den danske innflytteren Westye Egeberg (1770–1830). Hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle trehuset og bygde 1900 det såkalte «Egebergslottet »(Akersveien 24 f-g, ark. Halfdan Berle). Eiendommen ble overtatt av Oslo kommune i 1930, og det store våningshuset ble omgjort til leiegård i 1932. En vognremisse i mur fra Egebergløkkens første tid ble sterkt brannskadet i 2002. Den ble revet og erstattet av en stor barnehagebygning i 2009. | '''Egebergløkken''', [[Akersveien]] 26, også kalt «Udsigten». Eiendommen ble kjøpt og bebygd av den danske innflytteren Westye Egeberg (1770–1830). Hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle trehuset og bygde 1900 det såkalte «Egebergslottet »(Akersveien 24 f-g, ark. Halfdan Berle). Eiendommen ble overtatt av Oslo kommune i 1930, og det store våningshuset ble omgjort til leiegård i 1932. En vognremisse i mur fra Egebergløkkens første tid ble sterkt brannskadet i 2002. Den ble revet og erstattet av en stor barnehagebygning i 2009. | ||
− | [[ | + | [[Egebergløkka parsellhage]] ble åpnet på eiendommen i 1915. |
[[Kategori:Løkker]] | [[Kategori:Løkker]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] |
Nåværende revisjon fra 28. jul. 2020 kl. 13:08
Egebergløkken, Akersveien 26, også kalt «Udsigten». Eiendommen ble kjøpt og bebygd av den danske innflytteren Westye Egeberg (1770–1830). Hans sønnesønn Einar Westye Egeberg rev det gamle trehuset og bygde 1900 det såkalte «Egebergslottet »(Akersveien 24 f-g, ark. Halfdan Berle). Eiendommen ble overtatt av Oslo kommune i 1930, og det store våningshuset ble omgjort til leiegård i 1932. En vognremisse i mur fra Egebergløkkens første tid ble sterkt brannskadet i 2002. Den ble revet og erstattet av en stor barnehagebygning i 2009.
Egebergløkka parsellhage ble åpnet på eiendommen i 1915.