Forskjell mellom versjoner av «Karl Johan-statuen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Karl Johan-statuen''', rytterstatue i bronse på [[Slottsplassen]] med kong Karl Johan (1763–1844) til hest. Han var konge i Norge og Sverige 1818–44, i Norge som Karl 3 Johan, i Sverige Karl 14 Johan. Statuen ble utført av Brynjulf Bergslien etter at han hadde vunnet den første billedhuggerkonkurransen i Norge avholdt i 1868. Våren 1872 ble statuen sendt til bronsestøperiet i København, og 7. september 1875, på årsdagen for Karl Johans kroning i Nidarosdomen, ble statuen avduket under store festligheter og med kong Oscar 2 til stede. | '''Karl Johan-statuen''', rytterstatue i bronse på [[Slottsplassen]] med kong Karl Johan (1763–1844) til hest. Han var konge i Norge og Sverige 1818–44, i Norge som Karl 3 Johan, i Sverige Karl 14 Johan. Statuen ble utført av Brynjulf Bergslien etter at han hadde vunnet den første billedhuggerkonkurransen i Norge avholdt i 1868. Våren 1872 ble statuen sendt til bronsestøperiet i København, og 7. september 1875, på årsdagen for Karl Johans kroning i Nidarosdomen, ble statuen avduket under store festligheter og med kong Oscar 2 til stede. | ||
| − | Statuen, som har front | + | Statuen, som har front mot [[Karl Johans gate]], er en klassisk rytterstatue, som viser kongen kneisende på en stor, spenstig ridehest, som har stanset og løfter sitt venstre forben. Kongen er kledd i marskalkuniform med ordener, holder tømmene i venstre hånd og hilser med den tosnutede uniformsluen i sin senkede høyre hånd i en typisk fransk gest. Statuen er plassert på et høyt granittpostament med hans valgspråk hugd inn på sørsiden: «Folkets kjerlighed min belønning»; på nordsiden står: «Det norske folk reiste dette minde». Postamentet, terrassen med balustraden og trappeanlegget med kandelaberlykter ble tegnet av stadskonduktør Georg Andreas Bull. |
Bergslien hadde atelier i den såkalte «Anatomigården» i [[Rådhusgata]] 19, og det var her statuen ble modellert. Monumentet, som regnes som Bergsliens hovedverk, ansees som en meget vellykket rytterstatue. Spesielt med statuen av Karl Johan, er at den står for enden av byens hovedgate, oppkalt etter ham og som leder opp til slottet han fikk anlagt her, men som han aldri selv fikk bodd i, da det ikke ble ferdig i hans levetid. | Bergslien hadde atelier i den såkalte «Anatomigården» i [[Rådhusgata]] 19, og det var her statuen ble modellert. Monumentet, som regnes som Bergsliens hovedverk, ansees som en meget vellykket rytterstatue. Spesielt med statuen av Karl Johan, er at den står for enden av byens hovedgate, oppkalt etter ham og som leder opp til slottet han fikk anlagt her, men som han aldri selv fikk bodd i, da det ikke ble ferdig i hans levetid. | ||
[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]] | [[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]] | ||
Nåværende revisjon fra 10. jan. 2024 kl. 14:18
Karl Johan-statuen, rytterstatue i bronse på Slottsplassen med kong Karl Johan (1763–1844) til hest. Han var konge i Norge og Sverige 1818–44, i Norge som Karl 3 Johan, i Sverige Karl 14 Johan. Statuen ble utført av Brynjulf Bergslien etter at han hadde vunnet den første billedhuggerkonkurransen i Norge avholdt i 1868. Våren 1872 ble statuen sendt til bronsestøperiet i København, og 7. september 1875, på årsdagen for Karl Johans kroning i Nidarosdomen, ble statuen avduket under store festligheter og med kong Oscar 2 til stede.
Statuen, som har front mot Karl Johans gate, er en klassisk rytterstatue, som viser kongen kneisende på en stor, spenstig ridehest, som har stanset og løfter sitt venstre forben. Kongen er kledd i marskalkuniform med ordener, holder tømmene i venstre hånd og hilser med den tosnutede uniformsluen i sin senkede høyre hånd i en typisk fransk gest. Statuen er plassert på et høyt granittpostament med hans valgspråk hugd inn på sørsiden: «Folkets kjerlighed min belønning»; på nordsiden står: «Det norske folk reiste dette minde». Postamentet, terrassen med balustraden og trappeanlegget med kandelaberlykter ble tegnet av stadskonduktør Georg Andreas Bull.
Bergslien hadde atelier i den såkalte «Anatomigården» i Rådhusgata 19, og det var her statuen ble modellert. Monumentet, som regnes som Bergsliens hovedverk, ansees som en meget vellykket rytterstatue. Spesielt med statuen av Karl Johan, er at den står for enden av byens hovedgate, oppkalt etter ham og som leder opp til slottet han fikk anlagt her, men som han aldri selv fikk bodd i, da det ikke ble ferdig i hans levetid.