Forskjell mellom versjoner av «Nasjonalmonumentet»
(Ny side: '''Nasjonalmonumentet''' for krigens ofre,) |
|||
| (7 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Nasjonalmonumentet''' for krigens ofre, | + | [[Fil:Nasjonalmonumentet på Akershus festning.jpg|miniatyr|400x400pk|''«Nasjonalmonumentet for krigens ofre 1940-45», også omtalt som «Nasjonalmonumentet på Akershus festning» eller bare «Nasjonalmonumentet. Foto: Paal Sorensen / <nowiki>https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=15339967</nowiki>'']] |
| + | '''Nasjonalmonumentet''' ''for krigens ofre 1940–45'', en stor bronseskulptur på vestsiden av [[Festningsplassen]], til venstre for broen over [[Kongens gate]] til [[Akershus slott og festning|Akershus]], utført av Gunnar Janson. | ||
| + | |||
| + | Janson hadde vunnet konkurransen om ''Nasjonalmonument for krigens ofre'' i 1957 med et utkast som forestilte en stor kvinnefigur sett fra lårene og opp, som om hun var i ferd med å stige opp av vann. Ved siden av på en liten pidestall sto en liten mannsfigur, og bak dem begge en stor båtform. Konkurranseutkastet var stramt i formen. Kvinneskikkelsen skulle symbolisere kontinuiteten i folket, selve livet i motstandskampen, mannsfiguren gutten som falt og gutten som overlevde, og båtformen skulle symbolisere skjebnen. Etter hvert som Janson arbeidet med skulpturen, vokste den og endret seg. Kvinnefiguren ble nå stående i helfigur, hvilende på høyre ben, båtformen ble til en abstrakt figur, muligens en brottsjø, og båten ligger nå under denne, som om den er truffet av bølgen. Mannsfiguren tolkes nå som motstandsbevegelsen og kvinnefiguren som de indre ressursene man trengte under katastrofen. | ||
| + | |||
| + | Monumentet stod først ferdig på Festningsplassen i 1969; det ble avduket i 1970. Mottakelsen i pressen var sterkt kritisk. Det store formatet statuen nå hadde fått, utformingen med blandingen av figurative og abstrakte elementer og det vanskelig tilgjengelige symbolske innholdet, som bare i liten grad ble oppfattet enn si forstått, samt verkets plassering ble kritisert. Men i 50 år har monumentet fungert som et sted for kransenedleggelser ved høytidelige, nasjonale anledninger. | ||
| + | [[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]] | ||
Nåværende revisjon fra 11. nov. 2020 kl. 16:12
Nasjonalmonumentet for krigens ofre 1940–45, en stor bronseskulptur på vestsiden av Festningsplassen, til venstre for broen over Kongens gate til Akershus, utført av Gunnar Janson.
Janson hadde vunnet konkurransen om Nasjonalmonument for krigens ofre i 1957 med et utkast som forestilte en stor kvinnefigur sett fra lårene og opp, som om hun var i ferd med å stige opp av vann. Ved siden av på en liten pidestall sto en liten mannsfigur, og bak dem begge en stor båtform. Konkurranseutkastet var stramt i formen. Kvinneskikkelsen skulle symbolisere kontinuiteten i folket, selve livet i motstandskampen, mannsfiguren gutten som falt og gutten som overlevde, og båtformen skulle symbolisere skjebnen. Etter hvert som Janson arbeidet med skulpturen, vokste den og endret seg. Kvinnefiguren ble nå stående i helfigur, hvilende på høyre ben, båtformen ble til en abstrakt figur, muligens en brottsjø, og båten ligger nå under denne, som om den er truffet av bølgen. Mannsfiguren tolkes nå som motstandsbevegelsen og kvinnefiguren som de indre ressursene man trengte under katastrofen.
Monumentet stod først ferdig på Festningsplassen i 1969; det ble avduket i 1970. Mottakelsen i pressen var sterkt kritisk. Det store formatet statuen nå hadde fått, utformingen med blandingen av figurative og abstrakte elementer og det vanskelig tilgjengelige symbolske innholdet, som bare i liten grad ble oppfattet enn si forstått, samt verkets plassering ble kritisert. Men i 50 år har monumentet fungert som et sted for kransenedleggelser ved høytidelige, nasjonale anledninger.