Forskjell mellom versjoner av «Abbedisvingen»
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Den 200 meter lange veien er bebygd med 15 villaer, oppført 1910–12, 1918 og ett i 1960-årene. Husene som tilhører Abbediengen byggeselskap, ble tegnet av bl.a. Arnstein Arneberg, Magnus Poulsson og Morgenstierne og Eide. Husene har forskjellige, tidstypiske uttrykk. | Den 200 meter lange veien er bebygd med 15 villaer, oppført 1910–12, 1918 og ett i 1960-årene. Husene som tilhører Abbediengen byggeselskap, ble tegnet av bl.a. Arnstein Arneberg, Magnus Poulsson og Morgenstierne og Eide. Husene har forskjellige, tidstypiske uttrykk. | ||
+ | |||
+ | '''2.''' På en mur her står et av '''[[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]''' som markering av den spesielle bebyggelsen i veien. | ||
'''9.''' Her bodde historikeren Francis Sejersted (1936–2015) . | '''9.''' Her bodde historikeren Francis Sejersted (1936–2015) . | ||
Linje 11: | Linje 13: | ||
'''15.''' En stor nybarokk villa hvor forretningsmannen Alf Whist (1880–1962) bodde. Han var blant annet minister uten portefølje og senere næringsminister i Quislings regjering. Han var også eier av ''Heggedal Bruk'', som i krigsårene bl.a. produserte tømmerhytter til bruk som offisersboliger i de tyske militærleirene, noe han tjente gode penger på. I 1920-årene hadde han planlagt et stort palé med trappeanlegg på [[Abbedikollen]]. Han fikk imidlertid ikke råd til mer enn grunnmuren, så han måtte nøye seg med å bo i det som skulle vært portnerboligen. | '''15.''' En stor nybarokk villa hvor forretningsmannen Alf Whist (1880–1962) bodde. Han var blant annet minister uten portefølje og senere næringsminister i Quislings regjering. Han var også eier av ''Heggedal Bruk'', som i krigsårene bl.a. produserte tømmerhytter til bruk som offisersboliger i de tyske militærleirene, noe han tjente gode penger på. I 1920-årene hadde han planlagt et stort palé med trappeanlegg på [[Abbedikollen]]. Han fikk imidlertid ikke råd til mer enn grunnmuren, så han måtte nøye seg med å bo i det som skulle vært portnerboligen. | ||
− | Både hus og hager i veien ble regulert til bevaring i 2019 | + | Både hus og hager i veien ble regulert til bevaring i 2019. |
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Ullern]] | [[Kategori:Bydel Ullern]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] |
Nåværende revisjon fra 21. jun. 2023 kl. 15:08
Abbedisvingen, Abbediengen, bydel Ullern, fra St. Edmunds vei til Abbedikollen, delvis som gangvei. Navnet vedtatt 1934, oppkalt etter Abbediengen gård.
Bygninger m.m.:
Den 200 meter lange veien er bebygd med 15 villaer, oppført 1910–12, 1918 og ett i 1960-årene. Husene som tilhører Abbediengen byggeselskap, ble tegnet av bl.a. Arnstein Arneberg, Magnus Poulsson og Morgenstierne og Eide. Husene har forskjellige, tidstypiske uttrykk.
2. På en mur her står et av Oslo Byes Vels blå skilt som markering av den spesielle bebyggelsen i veien.
9. Her bodde historikeren Francis Sejersted (1936–2015) .
9b. Her bodde bl.a. redaktør Ola Thommesen (1851–1942) i 26 år, senere flyttet medisineren Hans Frredrik Harbitz (1900–1970) inn.
15. En stor nybarokk villa hvor forretningsmannen Alf Whist (1880–1962) bodde. Han var blant annet minister uten portefølje og senere næringsminister i Quislings regjering. Han var også eier av Heggedal Bruk, som i krigsårene bl.a. produserte tømmerhytter til bruk som offisersboliger i de tyske militærleirene, noe han tjente gode penger på. I 1920-årene hadde han planlagt et stort palé med trappeanlegg på Abbedikollen. Han fikk imidlertid ikke råd til mer enn grunnmuren, så han måtte nøye seg med å bo i det som skulle vært portnerboligen.
Både hus og hager i veien ble regulert til bevaring i 2019.