Forskjell mellom versjoner av «Wilhelm Færdens vei»
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
De tidligere Marienlysblokkene med adresser Kirkeveien 98–112 fikk i 2024 adresser til Wilhelm Færdens vei (1–15). | De tidligere Marienlysblokkene med adresser Kirkeveien 98–112 fikk i 2024 adresser til Wilhelm Færdens vei (1–15). | ||
| − | '''1.''' Den nederste av Marienlystblokkene ved hjørnet av Kirkeveien Her hvor det nå er en italiensk kafé og et fysikalsk institutt, var det opprinnelig en frukt- og tobakksforretning med Joh. Lysdahl som innehaver, fra 1946 med fru Esther Bjerke (1917–97) som ekspeditrise. Etter Lysdahls død i 1967 overtok Esther Bjerke butikken, som da fikk navnet Joh. Lysdahls Eftf., men på folkemunne ble forretningen, som var en populær godtebutikk for barna i strøket, i alle år bare kalt «Esther». De andre forretningene var en elektrisk forretning og en kolonialforretning. | + | '''1.''' Tidligere Kirkeveien 98. Den nederste av Marienlystblokkene ved hjørnet av Kirkeveien Her hvor det nå er en italiensk kafé og et fysikalsk institutt, var det opprinnelig en frukt- og tobakksforretning med Joh. Lysdahl som innehaver, fra 1946 med fru Esther Bjerke (1917–97) som ekspeditrise. Etter Lysdahls død i 1967 overtok Esther Bjerke butikken, som da fikk navnet Joh. Lysdahls Eftf., men på folkemunne ble forretningen, som var en populær godtebutikk for barna i strøket, i alle år bare kalt «Esther». De andre forretningene var en elektrisk forretning og en kolonialforretning. |
| − | ''' | + | '''2''' og '''4.''' Henholdsvis en boligblokk på sju etasjer med 28 femroms leiligheter og en fire etasjes boligblokk med 12 femroms leiligheter. Begge oppført 1940 (ark. Christian Astrup). I nr. 2 vokste Per Harald Hartvig (1938–80) opp. Han var en av Norges første rockekonger, kalt «Rocke-Pelle», han var den første norske rockesangeren som fikk utgitt en plate, og han vant Norgesmesterskapet i rock i 1958. |
| − | ''' | + | '''7.''' Tidligere Kirkeveien 104. En av funkis-skiveblokkene langs Kirkeveien. I en leilighet i tredje etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske språklæreren Josef Berg (1917–94) på hybel hos grosserer F. Prager i de første krigsårene. Han ble deportert med ''Monte Rosa'' 26. november 1942 og kom til Auschwitz. Han var en av de få som overlevde. |
| − | '''15'''. I en leilighet i sjette etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Herman Mesner (f. 1911), gift med Ethel Golda (f. Milner 1915). De fikk sønnen Fred 26. august 1942. Mesner var disponent i ''Hamburger Bazar'' i [[Brugata]] 5, en forretning som solgt glass, stentøy og porselen, både engros og i detalj. Den førte også elektriske artikler, kjøkkentøy, sportsartikler, barnevogner m.m. Han ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz 5. januar 1943. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned her til minne om ham. Hans bror Martin Meszansky, som bodde i [[Gyldenløves gate]] 18, ble deportert samtidig. Ethel med sønnen Fred kom seg over til Sverige. | + | '''13.''' Tidligere Kirkeveien 110. I oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske fysikeren Tibor Graf (f. 1908). Han hadde kommet fra Ungarn høsten 1939, var utdannet elektroingeniør og hospiterte på Universitetet i Oslo. Han ble deportert 30. september 1943 og døde i Auschwitz, tidspunktet er ukjent. |
| + | |||
| + | '''15'''. Tidligere Kirkeveien 112. I en leilighet i sjette etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Herman Mesner (f. 1911), gift med Ethel Golda (f. Milner 1915). De fikk sønnen Fred 26. august 1942. Mesner var disponent i ''Hamburger Bazar'' i [[Brugata]] 5, en forretning som solgt glass, stentøy og porselen, både engros og i detalj. Den førte også elektriske artikler, kjøkkentøy, sportsartikler, barnevogner m.m. Han ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og døde i Auschwitz 5. januar 1943. En [[Snublesteiner|snublestein]] er satt ned her til minne om ham. Hans bror Martin Meszansky, som bodde i [[Gyldenløves gate]] 18, ble deportert samtidig. Ethel med sønnen Fred kom seg over til Sverige. | ||
– | – | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
Nåværende revisjon fra 14. apr. 2024 kl. 16:06
Wilhelm Færdens vei, Marienlyst, bydel St. Hanshaugen, fra Kirkeveien vestover langs nordsiden av friarealet ved Shellgarasjen og nordover langs lamellblokkene til Blindernveien. Oppkalt 1940 etter oberst Wilhelm Færden (1852–1923), ordfører i Aker 1897–1901.
2 og 4. Henholdsvis en boligblokk på sju etasjer med 28 femroms leiligheter og en fire etasjes boligblokk med 12 femroms leiligheter. Begge oppført 1940 (ark. Christian Astrup). I nr. 2 vokste Per Harald Hartvig (1938–80) opp. Han var en av Norges første rockekonger, kalt «Rocke-Pelle», han var den første norske rockesangeren som fikk utgitt en plate, og han vant Norgesmesterskapet i rock i 1958.
Bygninger m.m.:
De tidligere Marienlysblokkene med adresser Kirkeveien 98–112 fikk i 2024 adresser til Wilhelm Færdens vei (1–15).
1. Tidligere Kirkeveien 98. Den nederste av Marienlystblokkene ved hjørnet av Kirkeveien Her hvor det nå er en italiensk kafé og et fysikalsk institutt, var det opprinnelig en frukt- og tobakksforretning med Joh. Lysdahl som innehaver, fra 1946 med fru Esther Bjerke (1917–97) som ekspeditrise. Etter Lysdahls død i 1967 overtok Esther Bjerke butikken, som da fikk navnet Joh. Lysdahls Eftf., men på folkemunne ble forretningen, som var en populær godtebutikk for barna i strøket, i alle år bare kalt «Esther». De andre forretningene var en elektrisk forretning og en kolonialforretning.
2 og 4. Henholdsvis en boligblokk på sju etasjer med 28 femroms leiligheter og en fire etasjes boligblokk med 12 femroms leiligheter. Begge oppført 1940 (ark. Christian Astrup). I nr. 2 vokste Per Harald Hartvig (1938–80) opp. Han var en av Norges første rockekonger, kalt «Rocke-Pelle», han var den første norske rockesangeren som fikk utgitt en plate, og han vant Norgesmesterskapet i rock i 1958.
7. Tidligere Kirkeveien 104. En av funkis-skiveblokkene langs Kirkeveien. I en leilighet i tredje etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske språklæreren Josef Berg (1917–94) på hybel hos grosserer F. Prager i de første krigsårene. Han ble deportert med Monte Rosa 26. november 1942 og kom til Auschwitz. Han var en av de få som overlevde.
13. Tidligere Kirkeveien 110. I oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske fysikeren Tibor Graf (f. 1908). Han hadde kommet fra Ungarn høsten 1939, var utdannet elektroingeniør og hospiterte på Universitetet i Oslo. Han ble deportert 30. september 1943 og døde i Auschwitz, tidspunktet er ukjent.
15. Tidligere Kirkeveien 112. I en leilighet i sjette etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene den jødiske disponenten Herman Mesner (f. 1911), gift med Ethel Golda (f. Milner 1915). De fikk sønnen Fred 26. august 1942. Mesner var disponent i Hamburger Bazar i Brugata 5, en forretning som solgt glass, stentøy og porselen, både engros og i detalj. Den førte også elektriske artikler, kjøkkentøy, sportsartikler, barnevogner m.m. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 5. januar 1943. En snublestein er satt ned her til minne om ham. Hans bror Martin Meszansky, som bodde i Gyldenløves gate 18, ble deportert samtidig. Ethel med sønnen Fred kom seg over til Sverige.
–