Forskjell mellom versjoner av «Aftenbladet»

Nåværende revisjon fra 5. okt. 2018 kl. 11:59

Aftenbladet, dagsavis i Christiania. Den utkom 1855–81 som en direkte fortsettelse av Krydseren, en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av Morgenbladets konservative linje.

Ditmar Meidell (1826-1900), Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J. F. Sandberg redigerte bladet.

Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, bl.a. Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson, sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet Ja, vi elsker for første gang. En glad gut gikk som føljetong. Senere medarbeidere var bl.a. Fr. Bætzmann og J. B. Halvorsen. Aftenbladet kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre.

Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius’ forlag, og hadde inntil da vært trykt hos Chr. Schibsted.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Aftenbladet,''' dagsavis i Christiania. Utkom 1855–81 som en direkte fortsettelse av Krydseren, en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av [[Morgenbladet|Morgenbladets]] konservative linje. Ditmar Meidell, Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J. F. Sandberg redigerte bladet. Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, bl.a. Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson, sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet ''Ja, vi elsker'' for første gang. ''En glad gut'' gikk som føljetong. Senere medarbeidere var bl.a. Fr. Bætzmann og J. B. Halvorsen. Aftenbladet kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre. Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius’ forlag, og hadde inntil da vært trykt hos Chr. Schibsted.
+'''Aftenbladet,''' dagsavis i Christiania. Den utkom 1855–81 som en direkte fortsettelse av ''Krydseren'', en satirisk-polemisk avis med sterk liberalistisk grunntone og en direkte motstander av [[Morgenbladet|Morgenbladets]] konservative linje.
+Ditmar Meidell (1826-1900), Krydserens grunnlegger, var Aftenbladets redaktør helt til avslutningen i 1881, bortsett fra et kortere tidsrom da J. F. Sandberg redigerte bladet.
+Aftenbladet hadde flere av tidens fremste personligheter som medarbeidere, bl.a. Ole Richter og Bjørnstjerne Bjørnson, sistnevnte var politisk redaktør i 1859. I oktober samme år offentliggjorde Aftenbladet ''Ja, vi elsker'' for første gang. ''En glad gut'' gikk som føljetong. Senere medarbeidere var bl.a. Fr. Bætzmann og J. B. Halvorsen. Aftenbladet kan sies å ha vært talerør for de kretser som senere dannet partiet Venstre.
+Aftenbladet ble i 1860 solgt til Fabritius’ forlag, og hadde inntil da vært trykt hos Chr. Schibsted.
 [[Kategori:Aviser]]